Igjen, det har vært et lite opphold i bloggingen her. Det betyr ikke at jeg ikke har fortsatt researchen!!
Har blant annet vært i India å erfart hvordan det er å prøve å være raw der. Å være raw på reise er en liten utfordring i seg selv. Man har ikke alt stæsjet sitt tilgjengelig og har heller ikke full oversikt over hva det vil være å få tak i, eller hvordan fasilitetene er i forhold til hva man kan tilberede selv osv.
Jeg vil si India var en utfordring, men en veldig fin erfaring. Grunnen til at jeg prøvde å være raw til å begynne med var aldeles ikke for å være sær, men jeg kjente med en gang at det var det kroppen min hadde lyst til. Indisk mat er dritdigg, jeg er den første ti å innrømme det. Men den gjør meg ganske treg og litt sluggish.
På denne reisen skulle jeg være på et ashram og ville gjerne ha en kropp som samarbeidet, i tillegg til at jeg ikke ville bli syk selvsagt.
Sist gang jeg var i India hadde jeg masse motforestillinger mot maten før jeg dro og var veldig bekymret for hva jeg skulle gjøre i forhold til det siden jeg kjente hvordan kroppen min takler slik mat. Det viste seg derimot ikke å bli et problem. Mye fordi jeg fant noen veldig høykvalitet steder å spise. En erfaring jeg gjorde etter det var at når jeg spiste den lokale maten, frokost, lunsj og middag, var det som om det var lettere å "dekode" India litt og "lande" fortere.
For meg er det logisk. Når man spiser maten som de lokale spiser og da også den maten landet er "bygget opp av" om man kan si det på den måten, er det som man får tilgang til landets DNA.
Dette var en oppdagelse, og jeg ville nødig denne gangen havne "utenfor" og aldri riktig lande men bare gå rundt i en boble. Jeg har tidligere erfrat hvor mye en kan komme nærmere noen bare man deler den samme maten. Imidlertid sa kroppen stopp. Løsningen høres kanskje idiotisk innlysende ut for enhver som måtte lese dette, og det skal jeg vøre helt enig i. Det ble jo bare til at jeg gikk til en av grønnsakshandlerne langs veien og kjøpte noen lokale grønnsaker og satte det sammen til en salat med Indisk vri.
Det fikk meg ned på bakken med en gang og jeg følte egentlig at jeg kom enda næreme stedet jeg var. Enkelt var det også.
Jeg var heldig å bodde på et sted med kjøkken. På de fleste guesthouses og hosteller er det gjerne et eller annet tilgjengelig. Det eneste man trenger er jo igrunn bare et skjærebrett, kniv og litt bestikk.
Jeggikk bananas med de lokale fruktene og oppdagen til og med noen nye. (Blant annet en nydelig liten sak som heter chico!)
Dette funket en stund. Jeg hadde pakket litt med hjemmefra, hvetegress, spirulina og en goji-kakao-nøtteblanding som jeg strødde på fruktsalaten i tillegg til litt chiafrø. Jeg hadde også med litt fettsyrer blandet med hamp som et pålegg, men den fikk ikke stått kaldt og ble dårlig. Som noen kanskje har skjønt er jeg helt avhengig av disse fettsyrene... Jeg kjente ganske fort at jeg fikk lyst på indisk mat igjen når jeg trengte å roe systemet litt. Fett virker veldig jordene og beroligende på meg og utfyller kostholdet veldig. Kun frukt og grønt for meg er rett og slett ikke nok, i tillegg til at det er veldig stimulerende. Jeg kan derfor si med en gang at skal du på reise så pririter fettsyrene! Frukt og grønt får man alltid tak i. I tillegg er det kjekt med en nøtteblanding eller liknende.
Mange vegetarianere som går over til å bli vegan går ofte tilbake til vegetarkost eller til og med vanlig kost fordi vegankost blir for fattig og de sier de savner proteinene. Dette handler ofte i større grad om fettsyrer. De oppleves i kroppen litt på samme måten som kjøtt, bare uten den ekstreme tyngen og at det er lette fordøyelig og ikke syredannende så klart.
Dette kan også gjelde dem som prøver rawfood men velger å gå tilbake til kokt mat fordi de føler de ikke får i seg "nok" av noe, eller at det oppleves som altfor stimulerende.
Fett fungerer litt som sementen mellom mursteinene. Den tetter hullene og gjør kostholdet komplett, binder og bygger.
Så om du vil prøve mer rå eller vegansk kost, fokuser på det gode fettet og ikke vær bekymret for proteinene.
Mer info om proteiner/amminosyrer i forhold til gress og alger følger i neste post!
Har blant annet vært i India å erfart hvordan det er å prøve å være raw der. Å være raw på reise er en liten utfordring i seg selv. Man har ikke alt stæsjet sitt tilgjengelig og har heller ikke full oversikt over hva det vil være å få tak i, eller hvordan fasilitetene er i forhold til hva man kan tilberede selv osv.
Jeg vil si India var en utfordring, men en veldig fin erfaring. Grunnen til at jeg prøvde å være raw til å begynne med var aldeles ikke for å være sær, men jeg kjente med en gang at det var det kroppen min hadde lyst til. Indisk mat er dritdigg, jeg er den første ti å innrømme det. Men den gjør meg ganske treg og litt sluggish.
På denne reisen skulle jeg være på et ashram og ville gjerne ha en kropp som samarbeidet, i tillegg til at jeg ikke ville bli syk selvsagt.
Sist gang jeg var i India hadde jeg masse motforestillinger mot maten før jeg dro og var veldig bekymret for hva jeg skulle gjøre i forhold til det siden jeg kjente hvordan kroppen min takler slik mat. Det viste seg derimot ikke å bli et problem. Mye fordi jeg fant noen veldig høykvalitet steder å spise. En erfaring jeg gjorde etter det var at når jeg spiste den lokale maten, frokost, lunsj og middag, var det som om det var lettere å "dekode" India litt og "lande" fortere.
For meg er det logisk. Når man spiser maten som de lokale spiser og da også den maten landet er "bygget opp av" om man kan si det på den måten, er det som man får tilgang til landets DNA.
Dette var en oppdagelse, og jeg ville nødig denne gangen havne "utenfor" og aldri riktig lande men bare gå rundt i en boble. Jeg har tidligere erfrat hvor mye en kan komme nærmere noen bare man deler den samme maten. Imidlertid sa kroppen stopp. Løsningen høres kanskje idiotisk innlysende ut for enhver som måtte lese dette, og det skal jeg vøre helt enig i. Det ble jo bare til at jeg gikk til en av grønnsakshandlerne langs veien og kjøpte noen lokale grønnsaker og satte det sammen til en salat med Indisk vri.
Det fikk meg ned på bakken med en gang og jeg følte egentlig at jeg kom enda næreme stedet jeg var. Enkelt var det også.
Jeg var heldig å bodde på et sted med kjøkken. På de fleste guesthouses og hosteller er det gjerne et eller annet tilgjengelig. Det eneste man trenger er jo igrunn bare et skjærebrett, kniv og litt bestikk.
Jeggikk bananas med de lokale fruktene og oppdagen til og med noen nye. (Blant annet en nydelig liten sak som heter chico!)
Dette funket en stund. Jeg hadde pakket litt med hjemmefra, hvetegress, spirulina og en goji-kakao-nøtteblanding som jeg strødde på fruktsalaten i tillegg til litt chiafrø. Jeg hadde også med litt fettsyrer blandet med hamp som et pålegg, men den fikk ikke stått kaldt og ble dårlig. Som noen kanskje har skjønt er jeg helt avhengig av disse fettsyrene... Jeg kjente ganske fort at jeg fikk lyst på indisk mat igjen når jeg trengte å roe systemet litt. Fett virker veldig jordene og beroligende på meg og utfyller kostholdet veldig. Kun frukt og grønt for meg er rett og slett ikke nok, i tillegg til at det er veldig stimulerende. Jeg kan derfor si med en gang at skal du på reise så pririter fettsyrene! Frukt og grønt får man alltid tak i. I tillegg er det kjekt med en nøtteblanding eller liknende.
Mange vegetarianere som går over til å bli vegan går ofte tilbake til vegetarkost eller til og med vanlig kost fordi vegankost blir for fattig og de sier de savner proteinene. Dette handler ofte i større grad om fettsyrer. De oppleves i kroppen litt på samme måten som kjøtt, bare uten den ekstreme tyngen og at det er lette fordøyelig og ikke syredannende så klart.
Dette kan også gjelde dem som prøver rawfood men velger å gå tilbake til kokt mat fordi de føler de ikke får i seg "nok" av noe, eller at det oppleves som altfor stimulerende.
Fett fungerer litt som sementen mellom mursteinene. Den tetter hullene og gjør kostholdet komplett, binder og bygger.
Så om du vil prøve mer rå eller vegansk kost, fokuser på det gode fettet og ikke vær bekymret for proteinene.
Mer info om proteiner/amminosyrer i forhold til gress og alger følger i neste post!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar