Dette innlegget kunne overhodet ikke vært skrevet for en måned siden. Det sier litt om hvor radig utviklinga går som man er på rawfoodvogna. Jeg har sporadisk lest andres rawfoodblogger, men ofte gitt opp fordi folk virker så himla skinnhellige med sine spinat-og-spirer-drikker og jeg har ikke kunnet relatere til noen av deres erfaringer. Vel, kanskje jeg er blitt en dust selv, men det har i så fall skjedd rett under nesen på meg.
La oss begynne med fettet. Det er umulig å finne en entydig melding om fett. Hva som er bra og ikke, hvilke typer og i hvilke menger osv osv. Er det noe bransjenerdene virkelig hisser seg opp over så er det fett. Takket være det er det blitt stemplet til hovedmistenkt for fedmeepedemien. Resultatet ser vi gjennom en masse tullete (og dyre) lettprodukter fulle av alskens svada. Dette er etter min mening ikke sunne produkter men markedsføring som tjener penger på folks fettfykt. (nødvendig med noen fete typer for å få fram poenget her, haha)
Saken er at fett er fett. (Obligatorisk ordspill). Her om dagen var det noen som videreformidlet en "filosofi" om at det er det blandede kjemiske fettet som er skurken, ikke det vi finner i naturen. Den slang jeg meg umiddelbart på. Skal ikke legge ut om margarin og transfett denne gangen, men det er nok en gang resultater av markedsføring og økonomiske hensyn. Ikke forskning som er interessert i din helse.
For noen uker siden kicka jeg fullstendig på fett. Jeg har alltid brukt litt i mine smoothier, men kanskje mest fordi jeg elsker konsistensen det gir. Jeg har derimot aldri tatt i skikkelig. Så en dag var det ikke tilstrekkelig med en halv spiseskje kokosfett, heller en stor. Pluss Aman Prana olje, en kvart avocado, en teskje ghee i tillegg til chiafrø. Nam! It was heaven. Kroppen digga det, min tørre hud ble myk, fordøyelsen fungerte bedre enn noensinne og det føltes generelt som hele maskineriet haddeblitt oljet.
Dette skurret selvsagt med alt jeg trodde jeg visste om fett fra tidligere. Derfor holdt jeg igjen. Resultatet kom med en gang. Huden ble tørr og magen stoppet. Så da var det ingen annen rå enn å gi meg selv det jeg helst ville ha, samme hvor absurd det virket.
Og når kroppen fikk det den ville ha stoppet andre cravings. Tidligere, (ikke lenge siden i det hele tatt, kanskje 3 uker) måtte jeg ha en veldig søt smoothie om morgenen. Nå derimot, etter denne fettfesten, bruker jeg ikke agave i det hele tatt.
Jeg er skikkelig fasinert over hvor fort mekanismene i kroppen går. Det fungerer nemlig slik, kroppen klarer gjenre ikke å si "jeg vil ha 2 spiseskjeer kokosfett", istedet sier den "søtt". Søtbehov kan ofte være et uttrykk for at kroppen mangler noe.
Så når kroppen fikk det den trengte, var alt bare saligheta. Altså, det er ingenting å hente på å holde seg unna fett fordi man er redd for å legge på seg, det er nå hvertfall min erfaring og mening. Får kroppen tilstrekkelig med fett vil også behovet for raske karbohydrater gå ned.
En annen ting jeg erfarer er hvordan kroppens signaler bare blir tydeligere ettersom jeg lytter til dem. Jeg begynner å få lyst på de rareste ting, og jeg kjenner det er kroppen som vil ha det og ikke hodet.
Nå om dagen går det i grønne blader og spirer (sammen med avocado, nam!). Det var overhodet ikke aktuelt for noen uker siden. Det var noe jeg lurte i meg ganske halvhjertet fordi det var liksom obligatorisk. Men egentlig hadde jeg ikke lyst på det i store mengder og droppet det jeg ikke ville ha. Pekefinger funker ikke. Jeg tenkte at grønn smoothie sannsynligvis aldri ville bli min greie. Så ble det plutselig det likevel, rett under nesen på meg, uten at jeg hadde prøvd på noe som helst.
Jeg bare spiste det jeg egentlig hadde lyst på.
Linette Vik som var den første jeg var på kurs med, har spist seg tilnærmet frisk fra ME med rawfood. Hun fortalte at den første perioden spise hun raw kaker til frokost, lunsj og middag. Derav suksessen.
Start med det du og din kropp har lyst på og behov for. I begynnelsen kan det være vanskelig å skille mellom kroppens og hodets og følelsenes behov, men jeg tror man møtes litt på halvveien i starten og det er en veldig god begynnelse. Det er ikke så farlig. Kroppen tar poenget fort nok og før du vet ordet av det fyser du som en gal på gjibær og hampfrø, tro meg.
Rawfood handler om overflod, ikke om pekefingre, regler og restriksjoner. Man kan faktisk spise akkurat det man har lyst på!
torsdag 14. oktober 2010
mandag 11. oktober 2010
Dehy-date me
Vi har alle våre duppeditter. En iPhone, en bass, en palm... Jeg vet da søren. Når jeg tenker duppeditt tenker jeg på en sak man er litt ekstra forsiktig med. Du lar ikke niesen din på 2 eller den fulleste fyren i lokalet leke med den nei! Kanskje til nød se på den, i visshet om at du kan legge den tilbae i trygghet etterpå. en duppeditt er noe som kanskje avslører nerdesidene våre litt, og ikke et vondt ord om nerde sider.
Jeg har selvsagt også en duppeditt. Den er på størrelse med en hybelkomfyr og durer og puster som om det bodde en ekstra persnon inne på det kjøkkenet. Den heter Excalibur og er en dehydrator. Den avslører så definitivt og uten sidestykke min nerdeside. At det er verre enn først anntatt om man skal si det på den måten.
Jeg digger den. Jeg har ønsket meg en sånn siden jeg først hørte at de fantes. Stadig så jeg de diggeste oppskriftene på en eller annen vill kake som jeg fikk så sykt lyst til å lage. Bare for å konstatere litt lenger ned på siden at man måtte ha en sånn obskur maskin som brukte halve natten på å lage bokhvetemel lissom. I første rekke ble det altfor mye. Dessuten kunne jeg ikke legitimere behovet. Jeg skjønte man kunne lage mye digg, men det kunne man da i en vanlig blender også. Dessuten var den dyr og sist men ikke minst sær.
Ikke et vondt ord om blenderen eller kjøkkenmaskinen. Typen jeg bruker er en foodprosessor med blender av merket bosh som kostet under 1400kr. Den gjør ærlig arbeid mer enn en gang om dagen for å si det sånn. Alle kaker som har kommet fra dette kjøkkenet (og det er ikke så få etterhvert) har blitt laget uten problemer med den.
Så hvorfor denne ekstravagansaen? No need to state the obvious, (men jeg gjør det likevel), jeg er så nerd at jeg er omtrent marinert i det.
Man trenger altså ikke en slik en for å lage superdigg, fancy (om man vil) rawfood. Men for folk som meg tar dette sakene til "a whole other level" som vi sier det her i huset. Første kvelden ble det wraps. Så knekkebrød. Til festen i helgen ble det bokhvetemel til kake, bløtlagte og tørkede nøtter (alt til kake). Og det var det jeg rakk. Det tar jo litt tid denne tørkingen.
Det jeg setter mest pris på har ikke så mye med helse å gjøre. Mest av alt er det variasjon i konsistens som gjør utslaget. Idag til middag spiste jeg en wrap med avocado, ruccola, revet gulerot med dressing.
Det var lykke.
Så nerding er ikke til å kimse av. Det er ofte når man går hakket over gjennomsnittet inn i ting at talentene kan utvikles. Enten det dreier seg om en teknofetisj som alle rundt deg som ikke har peeeiling syns er gull verdt når du kan svare på spørsmål, en gitar eller en moped. Keep it up, ikke noe å være flau over! :)
Jeg har selvsagt også en duppeditt. Den er på størrelse med en hybelkomfyr og durer og puster som om det bodde en ekstra persnon inne på det kjøkkenet. Den heter Excalibur og er en dehydrator. Den avslører så definitivt og uten sidestykke min nerdeside. At det er verre enn først anntatt om man skal si det på den måten.
Jeg digger den. Jeg har ønsket meg en sånn siden jeg først hørte at de fantes. Stadig så jeg de diggeste oppskriftene på en eller annen vill kake som jeg fikk så sykt lyst til å lage. Bare for å konstatere litt lenger ned på siden at man måtte ha en sånn obskur maskin som brukte halve natten på å lage bokhvetemel lissom. I første rekke ble det altfor mye. Dessuten kunne jeg ikke legitimere behovet. Jeg skjønte man kunne lage mye digg, men det kunne man da i en vanlig blender også. Dessuten var den dyr og sist men ikke minst sær.
Ikke et vondt ord om blenderen eller kjøkkenmaskinen. Typen jeg bruker er en foodprosessor med blender av merket bosh som kostet under 1400kr. Den gjør ærlig arbeid mer enn en gang om dagen for å si det sånn. Alle kaker som har kommet fra dette kjøkkenet (og det er ikke så få etterhvert) har blitt laget uten problemer med den.
Så hvorfor denne ekstravagansaen? No need to state the obvious, (men jeg gjør det likevel), jeg er så nerd at jeg er omtrent marinert i det.
Man trenger altså ikke en slik en for å lage superdigg, fancy (om man vil) rawfood. Men for folk som meg tar dette sakene til "a whole other level" som vi sier det her i huset. Første kvelden ble det wraps. Så knekkebrød. Til festen i helgen ble det bokhvetemel til kake, bløtlagte og tørkede nøtter (alt til kake). Og det var det jeg rakk. Det tar jo litt tid denne tørkingen.
Det jeg setter mest pris på har ikke så mye med helse å gjøre. Mest av alt er det variasjon i konsistens som gjør utslaget. Idag til middag spiste jeg en wrap med avocado, ruccola, revet gulerot med dressing.
Det var lykke.
Så nerding er ikke til å kimse av. Det er ofte når man går hakket over gjennomsnittet inn i ting at talentene kan utvikles. Enten det dreier seg om en teknofetisj som alle rundt deg som ikke har peeeiling syns er gull verdt når du kan svare på spørsmål, en gitar eller en moped. Keep it up, ikke noe å være flau over! :)
søndag 3. oktober 2010
Nattmat
Det er en kjensgjerning at man etter en tur på byen, fuktig eller ikke, gjerne fyser på noe. Det er sin egen sjanger av fysing, for det er ikke på sjokolade,smågodt eller den sykt digge ostekaka på Deli De Luca. Det er på nattmat/fyllemat. Og hva er det? Vel, jeg tror selv mormoren min vet at det heller er kebab enn sushi. Det er visse kriterier som må imøtekommes, det må gjerne være varmt, fettete, gjerne som følge av mye ost, deigete av et eller annet slag og heller salt enn søtt. Jeg har tenkt litt på hva slags behov fyllematen skal dekke. Er man faktisk sulten? Håper man å få napp i køen? Er det ren skjær vane, eller er det kanskje kveldens egentlige høydepunkt? De samme Løkkatrynene er jo svært opptatt av på dagtid av å sjekke både GI indeks og fettinnhold, så dette er kanskje en av de få gangene det er allmet akseptert å spise det man egentlig har lyst på. (her kunne jeg skrevet e hel del om fett og at det ikke er rart man fyser på det men tar det en annen gang;)
Nå virker det kanskje som jeg skal komme med et langt avsnitt hvor jeg langer ut både om å spise på nattestid, at vi er noen sauer som lar oss lokke av pølseduft fra 7eleven som sikkert har en pølsevifte i vinduet. At vi e noen svake vanedyr. Og selvsagt noe om den generelle kvaliteten på denne nattmaten som er mildt sagt til å grine av. Men nei. Jeg skjønner godt at folk vil ha nattmat. Ikke bare tror jeg man trenger noe som alkoholen kan "bounce" mot i magen, man har vært våken mye lenger enn normalt, det har vært en lang dag, man har kanskje danset i flere timer, stått i kø, utholdt både den ene og den andre idiotiske samtalen, eller man prøver å trekke ut den gode samtalen over en uskyldig matbit. Dessuten tror jeg man trenger å lande litt, og da kan jeg se for meg at en feit kebab gjør nytten. Jeg er den første til å innrømme at det også er superkoslig.
Selv er jeg fan av nattmat på kjøkkenet heller enn på en klissete sjappe. Jeg er sterkt tilhenger av atmosfære, og plaststoler og lystoffrør er ikke min ide om det akkurat. For noen år tilbake var det beste jeg kunne få på den tiden av døgnet noen gode brødblingser med Bremykt, cheddarost, tomat og en kopp sterk te med melk . Mine gode venner på Eik hadde da stil og fant seg ikke i å spise hva som helst, nattmat eller ei. Dessuten var det gratis. Den desidert beste løsningen spør du meg. Dessuten kunne man sitte i ro o fred og evaluere kvelden, og det er jo det dette måltidet egentlig er til for eller hva?
Selv om jeg har vært ganske så raw en liten periode nå og kjenner litt på "bivirkningene" av å være i den flowen, (som til nå har vært udelt positive,) var det altså her rawfood kom til kort for meg. Jeg var aldeles ikke en sånn irriterende, skinnhellig, overjordisk helsefrik som kvitret i vei om at "nå skal det bli deilig å gå hjem å lage seg en kopp nypete og en spirulinasmoothie med stevia". Det holdt rett og slett ikke. Jeg ville som alle andre ha noe fett, deigete og salt. Jeg endte opp med en tunamelt fra Subway. Der og da var det rett og slett superdigg. Det var så sykt lenge siden jeg hadde spist en sånn også, dessuten vekker den endel roadtrip minner fra en svunnen tid. Jeg fikk både stilt sulten, roet ned og vekket gode følelser og minner med andre ord. Vinn vinn igjen. Dagen etterpå derimot var magen like treg og vrang som Vestfoldbanen. Og det var jo synd, jeg hadde jo hatt det så koselig med den Suben også måtte det ende sånn.
Spørsmålet er altså om det i det hele tatt finnes noe rawfood eller noe deromkring som kan dekke dette behovet. Hardcore guruene i tjukkeste California ville sikkert replisert med at det er dum ide å spise på denne tiden, det er et sykologisk og ikke fysiologisk behov bla bla. Screw you. Det er snakk om å møtes litt på halvveien her.
Vi prøvde å komme med noen ideer om hva det kunne inneholde eller hva slags kvaliteter den måtte ha. Eneste ingrediens vi har kommet fram til er avocado. Så kunne man kanskje hatt et dehydrert brød eller knekkebrød eller liknende. En salt og fettete passe mushy smoothie er jo ikke noe problem, men det er ærlig talt ikke så langt fra det jeg spiser hver dag likevel. Man trenger en viss konsistensvariasjon her føler jeg. Typ noe å ha noe på. Jeg er åpen for utfordringen men treger "ideer og innspill" for å si det på fagspråket. Får dessuten en dehydrator snart, så da kommer jeg til å nørde beyond likevel ;) Er fullt klar over at de færreste har en sånn, men mye kan lages i en vanlig ovn på laveste temp med døren åpen. Så kom med det, hvordan ser det ideelle raw nattmåltidet ut?
(eventuelle skrivefeil eller kokko formuleringer skyldes at jeg ser minimalt på sjermen fordi jeg er skada i hue ;) Men klarte ikke å dy meg å måtte poste noe likevel. Håper fol tar tegninga)
Nå virker det kanskje som jeg skal komme med et langt avsnitt hvor jeg langer ut både om å spise på nattestid, at vi er noen sauer som lar oss lokke av pølseduft fra 7eleven som sikkert har en pølsevifte i vinduet. At vi e noen svake vanedyr. Og selvsagt noe om den generelle kvaliteten på denne nattmaten som er mildt sagt til å grine av. Men nei. Jeg skjønner godt at folk vil ha nattmat. Ikke bare tror jeg man trenger noe som alkoholen kan "bounce" mot i magen, man har vært våken mye lenger enn normalt, det har vært en lang dag, man har kanskje danset i flere timer, stått i kø, utholdt både den ene og den andre idiotiske samtalen, eller man prøver å trekke ut den gode samtalen over en uskyldig matbit. Dessuten tror jeg man trenger å lande litt, og da kan jeg se for meg at en feit kebab gjør nytten. Jeg er den første til å innrømme at det også er superkoslig.
Selv er jeg fan av nattmat på kjøkkenet heller enn på en klissete sjappe. Jeg er sterkt tilhenger av atmosfære, og plaststoler og lystoffrør er ikke min ide om det akkurat. For noen år tilbake var det beste jeg kunne få på den tiden av døgnet noen gode brødblingser med Bremykt, cheddarost, tomat og en kopp sterk te med melk . Mine gode venner på Eik hadde da stil og fant seg ikke i å spise hva som helst, nattmat eller ei. Dessuten var det gratis. Den desidert beste løsningen spør du meg. Dessuten kunne man sitte i ro o fred og evaluere kvelden, og det er jo det dette måltidet egentlig er til for eller hva?
Selv om jeg har vært ganske så raw en liten periode nå og kjenner litt på "bivirkningene" av å være i den flowen, (som til nå har vært udelt positive,) var det altså her rawfood kom til kort for meg. Jeg var aldeles ikke en sånn irriterende, skinnhellig, overjordisk helsefrik som kvitret i vei om at "nå skal det bli deilig å gå hjem å lage seg en kopp nypete og en spirulinasmoothie med stevia". Det holdt rett og slett ikke. Jeg ville som alle andre ha noe fett, deigete og salt. Jeg endte opp med en tunamelt fra Subway. Der og da var det rett og slett superdigg. Det var så sykt lenge siden jeg hadde spist en sånn også, dessuten vekker den endel roadtrip minner fra en svunnen tid. Jeg fikk både stilt sulten, roet ned og vekket gode følelser og minner med andre ord. Vinn vinn igjen. Dagen etterpå derimot var magen like treg og vrang som Vestfoldbanen. Og det var jo synd, jeg hadde jo hatt det så koselig med den Suben også måtte det ende sånn.
Spørsmålet er altså om det i det hele tatt finnes noe rawfood eller noe deromkring som kan dekke dette behovet. Hardcore guruene i tjukkeste California ville sikkert replisert med at det er dum ide å spise på denne tiden, det er et sykologisk og ikke fysiologisk behov bla bla. Screw you. Det er snakk om å møtes litt på halvveien her.
Vi prøvde å komme med noen ideer om hva det kunne inneholde eller hva slags kvaliteter den måtte ha. Eneste ingrediens vi har kommet fram til er avocado. Så kunne man kanskje hatt et dehydrert brød eller knekkebrød eller liknende. En salt og fettete passe mushy smoothie er jo ikke noe problem, men det er ærlig talt ikke så langt fra det jeg spiser hver dag likevel. Man trenger en viss konsistensvariasjon her føler jeg. Typ noe å ha noe på. Jeg er åpen for utfordringen men treger "ideer og innspill" for å si det på fagspråket. Får dessuten en dehydrator snart, så da kommer jeg til å nørde beyond likevel ;) Er fullt klar over at de færreste har en sånn, men mye kan lages i en vanlig ovn på laveste temp med døren åpen. Så kom med det, hvordan ser det ideelle raw nattmåltidet ut?
(eventuelle skrivefeil eller kokko formuleringer skyldes at jeg ser minimalt på sjermen fordi jeg er skada i hue ;) Men klarte ikke å dy meg å måtte poste noe likevel. Håper fol tar tegninga)
Abonner på:
Innlegg (Atom)