Heretter vil Sat Nam Nam ikke lenger dreie seg kun om rawfood.
Sat Nam Nam har vokst av seg selv og er for meg blitt et begrep om ernæring generelt snarere enn kun om rawfood.
Vi mennesker er glade i systemer. Vi elsker regler, og vi synes det er vanskelig å forholde oss til ting hvor ingenting er feil eller på "nei -lista". Fuck that.
Det som gjør deg glad kan ikke skade. Eller som mummitrollet sier; "alt som er hyggelig er godt for magen". Hvordan kan dette være? Jo, eg tror det henger sammen slik. Vi forholder oss til maten vår og kroppene våre på en rimelig praktisk måte. Vi tror vi vet hva maten inneholder og hva den vil gi kroppen om vi kjenner dens næringsdata ut og inn. Jeg tror det er langt mer komplekst enn som så.
Mat som tilsynelatende ikke gir så mye hva næring anngår har kanskje noe helt annet å tilby som ikke lar seg måle eller forklare fysiologisk?
Ta eksempelet cashewnøtter. Flere kjente rawfood lærere holder seg unna denne nøtten eller bruker kun til fest. Nr en fordi den ofte ikke er helt rå, nummer to fordi den inneholder mye kalorier og ikke har så mye næring å tilby i forhold til andre nøtter.
Men kan noen tenke seg noe bedre enn skikkelig cashewnøtt smør? Rått eller ikke? Det oppleves som kanskje helt "unødvendig" å spise, men kanskje nettopp derfor gjør det oss godt? Vi spiser det kun fordi det er godt, men fordi vi har hørt den ikke har så mye næring får vi dårlig samvittighet eller holder oss på god avstand selv om den er fantastisk. Er det sånn å forstå at ikke alle nøtter i skaperverket er til for å spises?
Ernæring handler også om mottakkeren. Hvis vi får dårlig samvittighet over absolutt alt vi spiser tror jeg rett og slett det er skadelig.
Dette temaet er noe jeg vil forske mer på i fremtiden, men det står klart for meg at det ikke finnes noe system på hva eller hvordan vi skal spise. Eat what you like and bless it, så enkelt. All mat, selv den "verste" pottisen eller McDonalds burgeren har en unik energi som vi til visse tider eller faser i livet trenger.
Cluet er å variere tror jeg, og til enhver tid spise det som gjør deg glad!
SÅ bryt regler, utfordre dine ideer og trossystemer. Kjenn etter hva som er godt for deg og din kropp og sjel, drit i hva alle andre måtte mene ;)
Sat nam nam!
onsdag 8. desember 2010
søndag 5. desember 2010
Litt av en reise
Å jobbe aktivt med mat, helse og ernæring er mer enn bare som så. Når man går aktivt inn, kjenner etter, analyserer hva kroppen trenger og føler "resultatene" på kroppen kan det fort ta uvante vendinger.
Kroppen har ingen regler på hva som er riktig eller galt. Den får for eksempel ikke mindre lyst på appelsiner selv om de er fra Istrael og beboeren av kroppen har bestemt seg for å boikotte det. Den bryr seg heller ikke om man har bestemt seg for å kun spise vegetarisk økologisk kost. Bilføreren kan mene det han vil han, men iblant trenger bilen olje, og ikke alle biler går på bensin, noen trenger diesel.
Det er fort at når man holder seg unna visse matvarer, eller har en viss diett, i første rekke av helsemessige årsaker, at man også etterhvert gjør det til en del av den man er. Man identifiserer seg med å være den personen som aldri spiser boller, alltid velger urtete fremfor kaffe eller bare spiser rawfood. Slik vil etterhvert også andre se en. Hvem har vel ikke møtt på en som er vegetarianer på sin hals, hvor overassket hadde man ikke blitt om man så neste dag traff personen med en kebab i hånda?
Slik kan man ende opp med å holde sine egne ideer i live fordi det er slik andre ser oss og det er slik vi liker å bli sett og liker å være. Vi liker å være den som er "flink" og aldri spiser for eksempel sukker eller junk food. Ikke helt usannsynlig føler vi os også bedre enn de som gjør det. Ifølge alt vi har lest er vi jo faktisk det, vi holder oss jo mye sunnere!
Men det fungerer ikke alltid slik. Kroppen, som livet, liker iblant å lure seg på bakfra å klype oss litt ertent å si "så du trodde du visste hvordan det hang sammen"? Noen ganger trenger vi å få ideene våre testet litt.
Gjør vi det vi gjør fordi det er hundre prosent riktig for oss, i vårt liv, for vår kropp? Eller gjør vi det fordi vi har lest det, fordi de andre på jobben gjør det, eller fordi vi har gjort det så lenge at nå kan vi ikke slutte? Noen ganger klamrer man seg så fast i ideer at man tror verden vil falle sammen om man slipper dem. Eller i det minste få kreft, bli heroinst og våpensmugler... ;)
I vinter hadde jeg en periode hvor jeg bare ikke gadd å opprettholde flinkisidentiteten. Når jeg kjente godt etter hadde jeg ikke lyst på spirulina til frokost men brødskive med gulost. Ikke så altfor grovt brød heller. Til middag ville jeg ikke ha salat og quinoa men frossen pizza. Og jeg ville ha helt vanlig smågodt til tvkosen.
I forkant hadde jeg hatt endel problemer med magen. I den pereioden jeg spiste "helt crazy" som jeg tenkte om det, men som snarere var gjennomsnitts norsk diett fungerte magen utmerket. Ikke døde jeg heller, og ikke syntes vennene mine jeg var et dårligere menneske. Kankskje snarere mer menneskelig?
Ironi.
Ikke hold så hardt på ideene. Man kan lære utrolig mye av kroppen om man virkelig lytter. Ikke bare om det rent fysiologiske som skjer, men også om seg selv som person og menneske.
Å klamre seg til en viss livsstil utifra en frykt om at alt vil alt annet vil rakne om dette skulle falle er svært vanlig tror jeg. Det kan bare være litt vanskelig å kjenne igjen.
Så tillat livet å komme å klype deg litt. La deg overasske. Kanskje ting ikke var som du trodde likevel, men enda bedre?
God fornøyelse :)
Kroppen har ingen regler på hva som er riktig eller galt. Den får for eksempel ikke mindre lyst på appelsiner selv om de er fra Istrael og beboeren av kroppen har bestemt seg for å boikotte det. Den bryr seg heller ikke om man har bestemt seg for å kun spise vegetarisk økologisk kost. Bilføreren kan mene det han vil han, men iblant trenger bilen olje, og ikke alle biler går på bensin, noen trenger diesel.
Det er fort at når man holder seg unna visse matvarer, eller har en viss diett, i første rekke av helsemessige årsaker, at man også etterhvert gjør det til en del av den man er. Man identifiserer seg med å være den personen som aldri spiser boller, alltid velger urtete fremfor kaffe eller bare spiser rawfood. Slik vil etterhvert også andre se en. Hvem har vel ikke møtt på en som er vegetarianer på sin hals, hvor overassket hadde man ikke blitt om man så neste dag traff personen med en kebab i hånda?
Slik kan man ende opp med å holde sine egne ideer i live fordi det er slik andre ser oss og det er slik vi liker å bli sett og liker å være. Vi liker å være den som er "flink" og aldri spiser for eksempel sukker eller junk food. Ikke helt usannsynlig føler vi os også bedre enn de som gjør det. Ifølge alt vi har lest er vi jo faktisk det, vi holder oss jo mye sunnere!
Men det fungerer ikke alltid slik. Kroppen, som livet, liker iblant å lure seg på bakfra å klype oss litt ertent å si "så du trodde du visste hvordan det hang sammen"? Noen ganger trenger vi å få ideene våre testet litt.
Gjør vi det vi gjør fordi det er hundre prosent riktig for oss, i vårt liv, for vår kropp? Eller gjør vi det fordi vi har lest det, fordi de andre på jobben gjør det, eller fordi vi har gjort det så lenge at nå kan vi ikke slutte? Noen ganger klamrer man seg så fast i ideer at man tror verden vil falle sammen om man slipper dem. Eller i det minste få kreft, bli heroinst og våpensmugler... ;)
I vinter hadde jeg en periode hvor jeg bare ikke gadd å opprettholde flinkisidentiteten. Når jeg kjente godt etter hadde jeg ikke lyst på spirulina til frokost men brødskive med gulost. Ikke så altfor grovt brød heller. Til middag ville jeg ikke ha salat og quinoa men frossen pizza. Og jeg ville ha helt vanlig smågodt til tvkosen.
I forkant hadde jeg hatt endel problemer med magen. I den pereioden jeg spiste "helt crazy" som jeg tenkte om det, men som snarere var gjennomsnitts norsk diett fungerte magen utmerket. Ikke døde jeg heller, og ikke syntes vennene mine jeg var et dårligere menneske. Kankskje snarere mer menneskelig?
Ironi.
Ikke hold så hardt på ideene. Man kan lære utrolig mye av kroppen om man virkelig lytter. Ikke bare om det rent fysiologiske som skjer, men også om seg selv som person og menneske.
Å klamre seg til en viss livsstil utifra en frykt om at alt vil alt annet vil rakne om dette skulle falle er svært vanlig tror jeg. Det kan bare være litt vanskelig å kjenne igjen.
Så tillat livet å komme å klype deg litt. La deg overasske. Kanskje ting ikke var som du trodde likevel, men enda bedre?
God fornøyelse :)
søndag 21. november 2010
Have your chocolate and eat it too!
Jeg vet ikke helt når eller hvordan det skjedde, men det er blitt vinter... Om sommeren er der lett å sitte å si at "ja denne vinteren skal ikke bli som den forrige da vi satt inne hele tiden bare fordi det var kaldt". Lett å være tøff i trynet når det er tsjorte vær.
Foreløpig ligger det imidlertid an til å bli som i fjor... Det er forsåvidt ikke noe galt i det heller.
Det er også lett å være tøff i trynet når man bor innen rekkevidde for ekvator å si at man bør være raw hele året. Haha, that´s just not happening.
Jeg har gjort det til en regel å ikke ha noen regler... Å være rigid å skulle si nei til noe og ja til noe annet bare fordi man har bestemt det blir helt feil for meg. Man må bare forholde seg til hva som er riktig der og da.
Til nå har jeg sakt men sikkert faset inn litt varm og varmende mat. Flere grønnsaker bør ikke spiser rå, så å spise dem som vintermat er ikke dumt. Blant disse grønnsakene finner vi både brokkoli og blomkål. Spinat gjør seg både rå og dampet. Å dampe grønnsaker er en veldig skånsom måte å tilberede dem. Vitaminene forsvinner ikke i kokevannet og de stekes ikke i hjel eller i dårlig fett. Dessuten er det veldig enkelt og går fort! Dampet brokkoli med hirse og litt ghee er blitt en hit her i det siste.
Man kan også passe på å inkludere flere varmende krydder og grønnsaker. blant disse finner vi ting som ingefær, paprika, chili, cayennepepper, kardemomme og liknende krydder. Mange grønnsaker føler jeg er forholdsvis nøytrale mens noen er mer kalde enn varme, som agurk og isbergsalat. Det ligger jo praktisk talt i navnet... Man trenger absolutt ikke slutte med dem, men kanskje passe på å veie opp med noe ekstra varmt.
Vintertid er jo også selvfølgelig sjokolade tid! Og her gjelder det å ikke holde tilbake. Å lage rå sjokolade er ikke vanskelig og faktisk veldig morsomt. Hvis man rigger seg litt til med gode ingredienser kan man skikkelig leke sjokoladefabrikk. Ja det høres kanskje barnslig ut, men jeg er av den oppfatning av at det bor en Willy Wonka i oss alle. Han må bare få komme ut.
Kakaomasse og kakaosmør smeltes i vannbad, sakte og forsiktig ved lav temperatur, man kan behandle det litt som fersk gjær, er vannet for varmt "dør" sjokoladen. Da går man glipp av veldig mange godsaker.
Å smelte går rimelig radig om man skraper av kakaomassen og smøret med en kniv istedet for å kutte av klumper. Så er det bare å legge til agave eller palmesukker som søtning. (Ingen ting i veien med å bruke hvitt sukker heller, rå sjokolade vil fortsatt være mye bedre enn den brente) Legg til hakkede nøtter, gojibær, krydder som kanel, cayenne, kardemomme. Litt karob er også utrolig godt, vanilje et must spør du meg. Litt salt kan være lurt. Man kan også eksperimentere med eteriske oljer som appelsin eller peppermynte. Nam.
Så litt om kakao! Kakao inneholder mineraler, masse antioksidanter og andre stoffer som blant annet øker følelsen av lykke og velvære. (Phenylethylamin og anandamin).
Vi vi vesten går nesten med konstant magnesium mangel. En av grunnene til det kan være at kaffe trekker det ut av kroppen. Og vi drikker jo som kjent mye kaffe her i landet, meg selv inkludert. Ikke noe problem, så lenge man tar en råsjokolade ved siden av! Hvem sier vel nei til det? You can have your chocolate and eat it too.
Magnesium er viktig for musklene og spesielt hjertet benytter seg mye av dette mineralet. Vi finner 18 ganger så høye verdier av dette i hjertet enn i blodet forøvrig. Magnesium er det mineralet som er i manko når det oppstår hjerteproblemer.
Mgnesium senker også blodtrykket ved at blodet ikke koagulerer så lett/mer enn det skal. Her kan det være nyttig å merke seg at kvinner som har en heftig eller lang menstrausjon kan gjøre lurt i å holde seg unna kakao i disse dagene for å ikke gjøre det verre. Så kan man heller ha skikkelig kakaofest etterpå!
Magnesium hjelper også hjertet til å pumpe mer effektivt, noe som igjen vil gjøre oss mindre anpustne. Det gjør oss også mindre stive og støle. Mangel kan lede til muskelkramper. Det øker hjernekapasiteten, holder skjelettet sterkt, er godt for fordøyelsen og støtter mange avgiftningsprosesser i kroppen. Det var bare magnesium.
Kakao har mer antioksidanter enn rødvin, blåbær, acai, grapefrukt og gojibær til sammen. Antioksidanter beskytter DNAet vårt mot frie radikaler som kommer å lager kluss når en celle kopierer seg. Det virker derfor både foryngende og beskytter mot kreft.
Ellers inneholder kakao sink som er iktig for leveren, bukspyttkjertelen og immunforsvaret, i tillegg til andre viktige enzymatiske reaksjoner i kroppen.
Dette er bare et svært kort sammendrag og ikke i nærheten av alt kakao gjør for kroppen. Les mer i Naked Chocolate av David Wolfe & Shazzie (anbefales!! herlige oppskrifter...) eller Supermat av Trine Berge og Sara Chacko.
Jeg vil likevel få poengetere at kakao faktisk gjør mye godt for psyken og humøret. I disse mørketider er det fort gjort å gå inn i en hule, eller enda verre et hull. Dette kan til en viss grad unngås om kjemien i hjernen og kroppen generelt er på stell.
Kakao må være noe av det letteste man kan få i seg av supermat. Det kan brukes i omtrent alt i så utroig mange former. Alt fra som pulver i smoothies, som sjokolade, i kaker, knaske nibs for den som liker det...
Helt på tampen, kakao og spirulina øker effekten av hverandre, det blir en skikkelig kule av en energinæringsbombe. Kanskje det hjelper for å komme seg ut av døra?
God kakaofest!
Foreløpig ligger det imidlertid an til å bli som i fjor... Det er forsåvidt ikke noe galt i det heller.
Det er også lett å være tøff i trynet når man bor innen rekkevidde for ekvator å si at man bør være raw hele året. Haha, that´s just not happening.
Jeg har gjort det til en regel å ikke ha noen regler... Å være rigid å skulle si nei til noe og ja til noe annet bare fordi man har bestemt det blir helt feil for meg. Man må bare forholde seg til hva som er riktig der og da.
Til nå har jeg sakt men sikkert faset inn litt varm og varmende mat. Flere grønnsaker bør ikke spiser rå, så å spise dem som vintermat er ikke dumt. Blant disse grønnsakene finner vi både brokkoli og blomkål. Spinat gjør seg både rå og dampet. Å dampe grønnsaker er en veldig skånsom måte å tilberede dem. Vitaminene forsvinner ikke i kokevannet og de stekes ikke i hjel eller i dårlig fett. Dessuten er det veldig enkelt og går fort! Dampet brokkoli med hirse og litt ghee er blitt en hit her i det siste.
Man kan også passe på å inkludere flere varmende krydder og grønnsaker. blant disse finner vi ting som ingefær, paprika, chili, cayennepepper, kardemomme og liknende krydder. Mange grønnsaker føler jeg er forholdsvis nøytrale mens noen er mer kalde enn varme, som agurk og isbergsalat. Det ligger jo praktisk talt i navnet... Man trenger absolutt ikke slutte med dem, men kanskje passe på å veie opp med noe ekstra varmt.
Vintertid er jo også selvfølgelig sjokolade tid! Og her gjelder det å ikke holde tilbake. Å lage rå sjokolade er ikke vanskelig og faktisk veldig morsomt. Hvis man rigger seg litt til med gode ingredienser kan man skikkelig leke sjokoladefabrikk. Ja det høres kanskje barnslig ut, men jeg er av den oppfatning av at det bor en Willy Wonka i oss alle. Han må bare få komme ut.
Kakaomasse og kakaosmør smeltes i vannbad, sakte og forsiktig ved lav temperatur, man kan behandle det litt som fersk gjær, er vannet for varmt "dør" sjokoladen. Da går man glipp av veldig mange godsaker.
Å smelte går rimelig radig om man skraper av kakaomassen og smøret med en kniv istedet for å kutte av klumper. Så er det bare å legge til agave eller palmesukker som søtning. (Ingen ting i veien med å bruke hvitt sukker heller, rå sjokolade vil fortsatt være mye bedre enn den brente) Legg til hakkede nøtter, gojibær, krydder som kanel, cayenne, kardemomme. Litt karob er også utrolig godt, vanilje et must spør du meg. Litt salt kan være lurt. Man kan også eksperimentere med eteriske oljer som appelsin eller peppermynte. Nam.
Så litt om kakao! Kakao inneholder mineraler, masse antioksidanter og andre stoffer som blant annet øker følelsen av lykke og velvære. (Phenylethylamin og anandamin).
Vi vi vesten går nesten med konstant magnesium mangel. En av grunnene til det kan være at kaffe trekker det ut av kroppen. Og vi drikker jo som kjent mye kaffe her i landet, meg selv inkludert. Ikke noe problem, så lenge man tar en råsjokolade ved siden av! Hvem sier vel nei til det? You can have your chocolate and eat it too.
Magnesium er viktig for musklene og spesielt hjertet benytter seg mye av dette mineralet. Vi finner 18 ganger så høye verdier av dette i hjertet enn i blodet forøvrig. Magnesium er det mineralet som er i manko når det oppstår hjerteproblemer.
Mgnesium senker også blodtrykket ved at blodet ikke koagulerer så lett/mer enn det skal. Her kan det være nyttig å merke seg at kvinner som har en heftig eller lang menstrausjon kan gjøre lurt i å holde seg unna kakao i disse dagene for å ikke gjøre det verre. Så kan man heller ha skikkelig kakaofest etterpå!
Magnesium hjelper også hjertet til å pumpe mer effektivt, noe som igjen vil gjøre oss mindre anpustne. Det gjør oss også mindre stive og støle. Mangel kan lede til muskelkramper. Det øker hjernekapasiteten, holder skjelettet sterkt, er godt for fordøyelsen og støtter mange avgiftningsprosesser i kroppen. Det var bare magnesium.
Kakao har mer antioksidanter enn rødvin, blåbær, acai, grapefrukt og gojibær til sammen. Antioksidanter beskytter DNAet vårt mot frie radikaler som kommer å lager kluss når en celle kopierer seg. Det virker derfor både foryngende og beskytter mot kreft.
Ellers inneholder kakao sink som er iktig for leveren, bukspyttkjertelen og immunforsvaret, i tillegg til andre viktige enzymatiske reaksjoner i kroppen.
Dette er bare et svært kort sammendrag og ikke i nærheten av alt kakao gjør for kroppen. Les mer i Naked Chocolate av David Wolfe & Shazzie (anbefales!! herlige oppskrifter...) eller Supermat av Trine Berge og Sara Chacko.
Jeg vil likevel få poengetere at kakao faktisk gjør mye godt for psyken og humøret. I disse mørketider er det fort gjort å gå inn i en hule, eller enda verre et hull. Dette kan til en viss grad unngås om kjemien i hjernen og kroppen generelt er på stell.
Kakao må være noe av det letteste man kan få i seg av supermat. Det kan brukes i omtrent alt i så utroig mange former. Alt fra som pulver i smoothies, som sjokolade, i kaker, knaske nibs for den som liker det...
Helt på tampen, kakao og spirulina øker effekten av hverandre, det blir en skikkelig kule av en energinæringsbombe. Kanskje det hjelper for å komme seg ut av døra?
God kakaofest!
torsdag 11. november 2010
Et informativt lite korstog mot soya
Iblant når jeg meddeler noen at jeg ikke spiser kjøtt, reagerer forlk med omtrent sjokk og vantro og kan ikke forstå hva jeg da kan spise. Jeg gir gjerne den forenklede versjonen å sier at jeg spiser det meste bare ikke kjøtt. Iblant er det imidlertid noen kloke hoder som antar at da spiser jeg vel soya og tofu istedet. Noen tillater seg også å komme med råd og veiledning om at dette må jeg passe på å spise mye av for å få alt jeg trenger osv. Jeg skjønner godt at de sier det. Slik soya fremstilles av markedskreftene er det en ypperlig kilde til proteiner, og den er helt akseptabel for vegetarianere. Den er også god som base for erstatningsprodukter for allergikere. Disse produktene har virkelig poppet opp som paddehatter de siste årene, og nå får du til og med soyamelk på Statoil. Fryd og gammen. Eller?
Jeg skylder denne bønna en takk. Den var god å ha når jeg skulle unngå melk men likevel ville ha for eksempel sjokoladepudding. Men med tiden plukket jeg opp litt info her og der, i tillegg til at jeg også hadde en vag følelse i kroppen om at jeg ikke var begeistra. og for en gangs skyld hadde überskeptikeren i meg rett, dette var da litt for godt til å være sant?
En plante som, bare du spiser nok, gir deg alle proteiner du trenger, reduserer sjansen for brystkreft. Kan brukes som base og/eller erstatning i omtrent alle matvarer, kan brukes som emulgator i diverse produkter, kan presses til olje, kan brukes som dyrefor, i såpe og fryseelementer... Listen er lang. Plutselig var det soya i omtrent alt om man bare kikket etter. Sant å si så er det soya i en tredjedel av alle forarbeidede matvarer. Det gjelder alt fra posesupper til kjøpebrød.
Soya kom på markedet for fullt etter 2. verdenskrig. Hvorfor det? Jo fordi USA hadde produsert det i mengder da de trengte oljen til et eller annet under krigen. Det første til at de fikk et helvetes lager med soyarester de ikke ante hva de skulle gjøre med. Sånn med en gang hvertfall. Dyrene ville nemlig ikke ha det i en formen. Så et lyst hode kom på den geniale ideen å bearbeide det og selge det som til mennesker med den unnskyldningen at det inneholdt en masse protein.
Det skal ingen ta fra den, men betyr det nødvendigvis at den er egnet for mennesker? Soyaproteinene er utrolig store og komplekse. Det betyr at det krever utrolig mye av kroppen å kunne nyttiggjøre seg av dem. I første rekke medfører det faktisk en immunreaksjon fordi kroppen angriper alle fremmede proteiner. Så hva er da vitsen med å spise soyaprotein for å bli stor og sterk hvis all styrken går med til å ta opp næring? Enhver skjønner jo at det ikke går rundt.
Mange reagerer faktisk på soya på samme måte som melk med allergiske reaksjoner eller mye belegg på tungen. Noe som er et tegn på at kroppen sliter. Tarmen tolker også soyaprotein på samme måte som kjøtt.
I USA blir kvinner fortalt at japanske kvinner spiser masse soyablnner og de har mye lavere andel kvinner med brystkreft. Dette har gjort at lydige amerikanske kvinner følger helsemyndighetenes råd og spiser soyabønner til den store gullmedaljen. I god tro om at helsemyndighetene har god grunn til å si dette og at de har deres beste i sin interesse. Så enkelt er det imidlertid ikke. Japnske kvinner har mye lavere andel brystkreft ja, men de spiser gjærede soyabønner, som miso og natto. Det er stor forskjell. Når soya er gjæret kan kroppen nyttiggjøre seg det på en helt annen måte. Natto kan også regnes for å gjøre kroppen omtrent bullettproof, da det inneholder så mange tarmbakterier. Hitler ville faktisk gi dette til sine soldater for at de skulle unngå matforgiftning.
Mens vi er inne på dette med soya og kreft. Soya har endt opp med å bli en av verdens mest genmanipulerte planter. Om det er dette som gjør at den kan gi ubalanse i hormonene vites ikke. Men forskere spekulerer i om blant annet høyt inntak av soya gjør at amerikanske barn kommer tidlig i puberteten.
Soyabønnen er av noen blitt så manipulert at den ikke lenger reproduserer seg selv. Noe som ellers er helt avgjørende for en plante, eller menneske for den saks skyld. Å tukle med en plante så mye at den ikke lenger vil kunne videreføre sin art tyder på at det er blitt gjort noen virkelig store inngrep. De har jo praktisk talt skapt en suicidial plante. Hva gjør dette med oss som spiser den? Her kan jeg nevne at bak denne "geniale oppfinnelsen" står et selskap ved navn Monsanto. Etter et enkelt søk på Google kommer det fort fram at de ikke akkurat har rent (soya, haha)-mel i posen....
For å ta et lite sidespor om energi og livskraft i mat, så tror jeg dette er noe man ikke skal undervurdere. Det er så enkelt som at står du i butikken og skal velge mellom to salathoder så tar du jo det som ser friskest ut. Rett og slett fordi du regner med at det har mest næring, smaker best, og alt i alt vil gjøre deg bedre enn den litt slappe brune. Slik har mennesker holdt på fra tidenes morgen. I dagens samfunn er det derimot ofte vi ikke ser den "opprinnelige" inngrediensen. Vi aner ikke om produsenten faktisk har valgt de sakte solmodnede tomatene i sin tomatsaus, eller de billige, bløte og halvbrune som de fikk til halv pris fordi de ikke kunne selges ferske.
Dessverre er sannsynligheten stor for at det er sistnevnte. Det er jo ikke verre enn å pynte med litt fargestoff og aroma. Produktet du ender opp med består altså blant annet av råtne tomater, noe du ellers aldri ville spist. Næringsverdien er på bånn og de har heller ingen prana (les livskraft).
Mange av grønnsakene vi spiser har et immunforsvar på lik linje med en prematur baby. De er blitt så sprøytet at de ikke lenger har sitt eget forsvarssystem og vil dermed bukke under om det kom en marihøne. De klarer seg ene og alene på grunn av denne sprøytingen. Nå kan ikke jeg slå i bordet med fakta å si at en av grunnene til at mange har dårlig immunforsvar er fordi de spiser helt evneveik mat. Jeg syns imidlertid det er noe å tenke på. Kan man være helt sikker på at det ikke er en sammenheng?
Sist men aldeles ikke minst. Soya er bad business for moder jord. Brasil er for eksempel blitt lagt for soyabønneprodusentenes føtter. Dette har blant annet resultert i problemer for Xingu indianerne som før hadde skog på alle sider, nå er det soyaplantasjer og deres levevilkår er tatt bort fra dem. Dette er bare en liten konsekvens. Soyaplantene kan bli så sterke som planter at kommer de på avveie vil de utradere den naturlige floraen. Soyaekspert Philip M Fearnside mener at soyadyrking i Brasil er den jordbruksproduksjonen som er mest skadelig for Brasils biologiske mangfold. En av grunnene mener han, er at soyaavlingene hovedsakelig går til eksport. Dette medfører krav om nye veier, helårsveier og vannveier gjennom Amazonas. Slike store infrastrukturprosjekter fører i sin tur til at nye områder åpnes opp for gullgravere, tømmerhoggere, bønder osv.
Soya har kanskje vært et viktig ledd for mange for å se at det går an å klare seg uten mange animalske produkter, da særlig kjøtt. Planteriket har nok å by på hva proteiner angår. Jeg vil gjerne gjøre t poeng ut av, som mange sikkert har skjønt, at soya er noe en burde holde seg unna. Både av hensyn til egen kropp og miljøet. GMO er svært ny teknologi man vet utrolig lite om bivirkningene av.
Hvordor tror vi stadig vi kan gjøre ting så mye bedre enn slik moder jord?
Jeg skylder denne bønna en takk. Den var god å ha når jeg skulle unngå melk men likevel ville ha for eksempel sjokoladepudding. Men med tiden plukket jeg opp litt info her og der, i tillegg til at jeg også hadde en vag følelse i kroppen om at jeg ikke var begeistra. og for en gangs skyld hadde überskeptikeren i meg rett, dette var da litt for godt til å være sant?
En plante som, bare du spiser nok, gir deg alle proteiner du trenger, reduserer sjansen for brystkreft. Kan brukes som base og/eller erstatning i omtrent alle matvarer, kan brukes som emulgator i diverse produkter, kan presses til olje, kan brukes som dyrefor, i såpe og fryseelementer... Listen er lang. Plutselig var det soya i omtrent alt om man bare kikket etter. Sant å si så er det soya i en tredjedel av alle forarbeidede matvarer. Det gjelder alt fra posesupper til kjøpebrød.
Soya kom på markedet for fullt etter 2. verdenskrig. Hvorfor det? Jo fordi USA hadde produsert det i mengder da de trengte oljen til et eller annet under krigen. Det første til at de fikk et helvetes lager med soyarester de ikke ante hva de skulle gjøre med. Sånn med en gang hvertfall. Dyrene ville nemlig ikke ha det i en formen. Så et lyst hode kom på den geniale ideen å bearbeide det og selge det som til mennesker med den unnskyldningen at det inneholdt en masse protein.
Det skal ingen ta fra den, men betyr det nødvendigvis at den er egnet for mennesker? Soyaproteinene er utrolig store og komplekse. Det betyr at det krever utrolig mye av kroppen å kunne nyttiggjøre seg av dem. I første rekke medfører det faktisk en immunreaksjon fordi kroppen angriper alle fremmede proteiner. Så hva er da vitsen med å spise soyaprotein for å bli stor og sterk hvis all styrken går med til å ta opp næring? Enhver skjønner jo at det ikke går rundt.
Mange reagerer faktisk på soya på samme måte som melk med allergiske reaksjoner eller mye belegg på tungen. Noe som er et tegn på at kroppen sliter. Tarmen tolker også soyaprotein på samme måte som kjøtt.
I USA blir kvinner fortalt at japanske kvinner spiser masse soyablnner og de har mye lavere andel kvinner med brystkreft. Dette har gjort at lydige amerikanske kvinner følger helsemyndighetenes råd og spiser soyabønner til den store gullmedaljen. I god tro om at helsemyndighetene har god grunn til å si dette og at de har deres beste i sin interesse. Så enkelt er det imidlertid ikke. Japnske kvinner har mye lavere andel brystkreft ja, men de spiser gjærede soyabønner, som miso og natto. Det er stor forskjell. Når soya er gjæret kan kroppen nyttiggjøre seg det på en helt annen måte. Natto kan også regnes for å gjøre kroppen omtrent bullettproof, da det inneholder så mange tarmbakterier. Hitler ville faktisk gi dette til sine soldater for at de skulle unngå matforgiftning.
Mens vi er inne på dette med soya og kreft. Soya har endt opp med å bli en av verdens mest genmanipulerte planter. Om det er dette som gjør at den kan gi ubalanse i hormonene vites ikke. Men forskere spekulerer i om blant annet høyt inntak av soya gjør at amerikanske barn kommer tidlig i puberteten.
Soyabønnen er av noen blitt så manipulert at den ikke lenger reproduserer seg selv. Noe som ellers er helt avgjørende for en plante, eller menneske for den saks skyld. Å tukle med en plante så mye at den ikke lenger vil kunne videreføre sin art tyder på at det er blitt gjort noen virkelig store inngrep. De har jo praktisk talt skapt en suicidial plante. Hva gjør dette med oss som spiser den? Her kan jeg nevne at bak denne "geniale oppfinnelsen" står et selskap ved navn Monsanto. Etter et enkelt søk på Google kommer det fort fram at de ikke akkurat har rent (soya, haha)-mel i posen....
For å ta et lite sidespor om energi og livskraft i mat, så tror jeg dette er noe man ikke skal undervurdere. Det er så enkelt som at står du i butikken og skal velge mellom to salathoder så tar du jo det som ser friskest ut. Rett og slett fordi du regner med at det har mest næring, smaker best, og alt i alt vil gjøre deg bedre enn den litt slappe brune. Slik har mennesker holdt på fra tidenes morgen. I dagens samfunn er det derimot ofte vi ikke ser den "opprinnelige" inngrediensen. Vi aner ikke om produsenten faktisk har valgt de sakte solmodnede tomatene i sin tomatsaus, eller de billige, bløte og halvbrune som de fikk til halv pris fordi de ikke kunne selges ferske.
Dessverre er sannsynligheten stor for at det er sistnevnte. Det er jo ikke verre enn å pynte med litt fargestoff og aroma. Produktet du ender opp med består altså blant annet av råtne tomater, noe du ellers aldri ville spist. Næringsverdien er på bånn og de har heller ingen prana (les livskraft).
Mange av grønnsakene vi spiser har et immunforsvar på lik linje med en prematur baby. De er blitt så sprøytet at de ikke lenger har sitt eget forsvarssystem og vil dermed bukke under om det kom en marihøne. De klarer seg ene og alene på grunn av denne sprøytingen. Nå kan ikke jeg slå i bordet med fakta å si at en av grunnene til at mange har dårlig immunforsvar er fordi de spiser helt evneveik mat. Jeg syns imidlertid det er noe å tenke på. Kan man være helt sikker på at det ikke er en sammenheng?
Sist men aldeles ikke minst. Soya er bad business for moder jord. Brasil er for eksempel blitt lagt for soyabønneprodusentenes føtter. Dette har blant annet resultert i problemer for Xingu indianerne som før hadde skog på alle sider, nå er det soyaplantasjer og deres levevilkår er tatt bort fra dem. Dette er bare en liten konsekvens. Soyaplantene kan bli så sterke som planter at kommer de på avveie vil de utradere den naturlige floraen. Soyaekspert Philip M Fearnside mener at soyadyrking i Brasil er den jordbruksproduksjonen som er mest skadelig for Brasils biologiske mangfold. En av grunnene mener han, er at soyaavlingene hovedsakelig går til eksport. Dette medfører krav om nye veier, helårsveier og vannveier gjennom Amazonas. Slike store infrastrukturprosjekter fører i sin tur til at nye områder åpnes opp for gullgravere, tømmerhoggere, bønder osv.
Soya har kanskje vært et viktig ledd for mange for å se at det går an å klare seg uten mange animalske produkter, da særlig kjøtt. Planteriket har nok å by på hva proteiner angår. Jeg vil gjerne gjøre t poeng ut av, som mange sikkert har skjønt, at soya er noe en burde holde seg unna. Både av hensyn til egen kropp og miljøet. GMO er svært ny teknologi man vet utrolig lite om bivirkningene av.
Hvordor tror vi stadig vi kan gjøre ting så mye bedre enn slik moder jord?
torsdag 14. oktober 2010
Å spise det (fettet) du vil ha
Dette innlegget kunne overhodet ikke vært skrevet for en måned siden. Det sier litt om hvor radig utviklinga går som man er på rawfoodvogna. Jeg har sporadisk lest andres rawfoodblogger, men ofte gitt opp fordi folk virker så himla skinnhellige med sine spinat-og-spirer-drikker og jeg har ikke kunnet relatere til noen av deres erfaringer. Vel, kanskje jeg er blitt en dust selv, men det har i så fall skjedd rett under nesen på meg.
La oss begynne med fettet. Det er umulig å finne en entydig melding om fett. Hva som er bra og ikke, hvilke typer og i hvilke menger osv osv. Er det noe bransjenerdene virkelig hisser seg opp over så er det fett. Takket være det er det blitt stemplet til hovedmistenkt for fedmeepedemien. Resultatet ser vi gjennom en masse tullete (og dyre) lettprodukter fulle av alskens svada. Dette er etter min mening ikke sunne produkter men markedsføring som tjener penger på folks fettfykt. (nødvendig med noen fete typer for å få fram poenget her, haha)
Saken er at fett er fett. (Obligatorisk ordspill). Her om dagen var det noen som videreformidlet en "filosofi" om at det er det blandede kjemiske fettet som er skurken, ikke det vi finner i naturen. Den slang jeg meg umiddelbart på. Skal ikke legge ut om margarin og transfett denne gangen, men det er nok en gang resultater av markedsføring og økonomiske hensyn. Ikke forskning som er interessert i din helse.
For noen uker siden kicka jeg fullstendig på fett. Jeg har alltid brukt litt i mine smoothier, men kanskje mest fordi jeg elsker konsistensen det gir. Jeg har derimot aldri tatt i skikkelig. Så en dag var det ikke tilstrekkelig med en halv spiseskje kokosfett, heller en stor. Pluss Aman Prana olje, en kvart avocado, en teskje ghee i tillegg til chiafrø. Nam! It was heaven. Kroppen digga det, min tørre hud ble myk, fordøyelsen fungerte bedre enn noensinne og det føltes generelt som hele maskineriet haddeblitt oljet.
Dette skurret selvsagt med alt jeg trodde jeg visste om fett fra tidligere. Derfor holdt jeg igjen. Resultatet kom med en gang. Huden ble tørr og magen stoppet. Så da var det ingen annen rå enn å gi meg selv det jeg helst ville ha, samme hvor absurd det virket.
Og når kroppen fikk det den ville ha stoppet andre cravings. Tidligere, (ikke lenge siden i det hele tatt, kanskje 3 uker) måtte jeg ha en veldig søt smoothie om morgenen. Nå derimot, etter denne fettfesten, bruker jeg ikke agave i det hele tatt.
Jeg er skikkelig fasinert over hvor fort mekanismene i kroppen går. Det fungerer nemlig slik, kroppen klarer gjenre ikke å si "jeg vil ha 2 spiseskjeer kokosfett", istedet sier den "søtt". Søtbehov kan ofte være et uttrykk for at kroppen mangler noe.
Så når kroppen fikk det den trengte, var alt bare saligheta. Altså, det er ingenting å hente på å holde seg unna fett fordi man er redd for å legge på seg, det er nå hvertfall min erfaring og mening. Får kroppen tilstrekkelig med fett vil også behovet for raske karbohydrater gå ned.
En annen ting jeg erfarer er hvordan kroppens signaler bare blir tydeligere ettersom jeg lytter til dem. Jeg begynner å få lyst på de rareste ting, og jeg kjenner det er kroppen som vil ha det og ikke hodet.
Nå om dagen går det i grønne blader og spirer (sammen med avocado, nam!). Det var overhodet ikke aktuelt for noen uker siden. Det var noe jeg lurte i meg ganske halvhjertet fordi det var liksom obligatorisk. Men egentlig hadde jeg ikke lyst på det i store mengder og droppet det jeg ikke ville ha. Pekefinger funker ikke. Jeg tenkte at grønn smoothie sannsynligvis aldri ville bli min greie. Så ble det plutselig det likevel, rett under nesen på meg, uten at jeg hadde prøvd på noe som helst.
Jeg bare spiste det jeg egentlig hadde lyst på.
Linette Vik som var den første jeg var på kurs med, har spist seg tilnærmet frisk fra ME med rawfood. Hun fortalte at den første perioden spise hun raw kaker til frokost, lunsj og middag. Derav suksessen.
Start med det du og din kropp har lyst på og behov for. I begynnelsen kan det være vanskelig å skille mellom kroppens og hodets og følelsenes behov, men jeg tror man møtes litt på halvveien i starten og det er en veldig god begynnelse. Det er ikke så farlig. Kroppen tar poenget fort nok og før du vet ordet av det fyser du som en gal på gjibær og hampfrø, tro meg.
Rawfood handler om overflod, ikke om pekefingre, regler og restriksjoner. Man kan faktisk spise akkurat det man har lyst på!
La oss begynne med fettet. Det er umulig å finne en entydig melding om fett. Hva som er bra og ikke, hvilke typer og i hvilke menger osv osv. Er det noe bransjenerdene virkelig hisser seg opp over så er det fett. Takket være det er det blitt stemplet til hovedmistenkt for fedmeepedemien. Resultatet ser vi gjennom en masse tullete (og dyre) lettprodukter fulle av alskens svada. Dette er etter min mening ikke sunne produkter men markedsføring som tjener penger på folks fettfykt. (nødvendig med noen fete typer for å få fram poenget her, haha)
Saken er at fett er fett. (Obligatorisk ordspill). Her om dagen var det noen som videreformidlet en "filosofi" om at det er det blandede kjemiske fettet som er skurken, ikke det vi finner i naturen. Den slang jeg meg umiddelbart på. Skal ikke legge ut om margarin og transfett denne gangen, men det er nok en gang resultater av markedsføring og økonomiske hensyn. Ikke forskning som er interessert i din helse.
For noen uker siden kicka jeg fullstendig på fett. Jeg har alltid brukt litt i mine smoothier, men kanskje mest fordi jeg elsker konsistensen det gir. Jeg har derimot aldri tatt i skikkelig. Så en dag var det ikke tilstrekkelig med en halv spiseskje kokosfett, heller en stor. Pluss Aman Prana olje, en kvart avocado, en teskje ghee i tillegg til chiafrø. Nam! It was heaven. Kroppen digga det, min tørre hud ble myk, fordøyelsen fungerte bedre enn noensinne og det føltes generelt som hele maskineriet haddeblitt oljet.
Dette skurret selvsagt med alt jeg trodde jeg visste om fett fra tidligere. Derfor holdt jeg igjen. Resultatet kom med en gang. Huden ble tørr og magen stoppet. Så da var det ingen annen rå enn å gi meg selv det jeg helst ville ha, samme hvor absurd det virket.
Og når kroppen fikk det den ville ha stoppet andre cravings. Tidligere, (ikke lenge siden i det hele tatt, kanskje 3 uker) måtte jeg ha en veldig søt smoothie om morgenen. Nå derimot, etter denne fettfesten, bruker jeg ikke agave i det hele tatt.
Jeg er skikkelig fasinert over hvor fort mekanismene i kroppen går. Det fungerer nemlig slik, kroppen klarer gjenre ikke å si "jeg vil ha 2 spiseskjeer kokosfett", istedet sier den "søtt". Søtbehov kan ofte være et uttrykk for at kroppen mangler noe.
Så når kroppen fikk det den trengte, var alt bare saligheta. Altså, det er ingenting å hente på å holde seg unna fett fordi man er redd for å legge på seg, det er nå hvertfall min erfaring og mening. Får kroppen tilstrekkelig med fett vil også behovet for raske karbohydrater gå ned.
En annen ting jeg erfarer er hvordan kroppens signaler bare blir tydeligere ettersom jeg lytter til dem. Jeg begynner å få lyst på de rareste ting, og jeg kjenner det er kroppen som vil ha det og ikke hodet.
Nå om dagen går det i grønne blader og spirer (sammen med avocado, nam!). Det var overhodet ikke aktuelt for noen uker siden. Det var noe jeg lurte i meg ganske halvhjertet fordi det var liksom obligatorisk. Men egentlig hadde jeg ikke lyst på det i store mengder og droppet det jeg ikke ville ha. Pekefinger funker ikke. Jeg tenkte at grønn smoothie sannsynligvis aldri ville bli min greie. Så ble det plutselig det likevel, rett under nesen på meg, uten at jeg hadde prøvd på noe som helst.
Jeg bare spiste det jeg egentlig hadde lyst på.
Linette Vik som var den første jeg var på kurs med, har spist seg tilnærmet frisk fra ME med rawfood. Hun fortalte at den første perioden spise hun raw kaker til frokost, lunsj og middag. Derav suksessen.
Start med det du og din kropp har lyst på og behov for. I begynnelsen kan det være vanskelig å skille mellom kroppens og hodets og følelsenes behov, men jeg tror man møtes litt på halvveien i starten og det er en veldig god begynnelse. Det er ikke så farlig. Kroppen tar poenget fort nok og før du vet ordet av det fyser du som en gal på gjibær og hampfrø, tro meg.
Rawfood handler om overflod, ikke om pekefingre, regler og restriksjoner. Man kan faktisk spise akkurat det man har lyst på!
mandag 11. oktober 2010
Dehy-date me
Vi har alle våre duppeditter. En iPhone, en bass, en palm... Jeg vet da søren. Når jeg tenker duppeditt tenker jeg på en sak man er litt ekstra forsiktig med. Du lar ikke niesen din på 2 eller den fulleste fyren i lokalet leke med den nei! Kanskje til nød se på den, i visshet om at du kan legge den tilbae i trygghet etterpå. en duppeditt er noe som kanskje avslører nerdesidene våre litt, og ikke et vondt ord om nerde sider.
Jeg har selvsagt også en duppeditt. Den er på størrelse med en hybelkomfyr og durer og puster som om det bodde en ekstra persnon inne på det kjøkkenet. Den heter Excalibur og er en dehydrator. Den avslører så definitivt og uten sidestykke min nerdeside. At det er verre enn først anntatt om man skal si det på den måten.
Jeg digger den. Jeg har ønsket meg en sånn siden jeg først hørte at de fantes. Stadig så jeg de diggeste oppskriftene på en eller annen vill kake som jeg fikk så sykt lyst til å lage. Bare for å konstatere litt lenger ned på siden at man måtte ha en sånn obskur maskin som brukte halve natten på å lage bokhvetemel lissom. I første rekke ble det altfor mye. Dessuten kunne jeg ikke legitimere behovet. Jeg skjønte man kunne lage mye digg, men det kunne man da i en vanlig blender også. Dessuten var den dyr og sist men ikke minst sær.
Ikke et vondt ord om blenderen eller kjøkkenmaskinen. Typen jeg bruker er en foodprosessor med blender av merket bosh som kostet under 1400kr. Den gjør ærlig arbeid mer enn en gang om dagen for å si det sånn. Alle kaker som har kommet fra dette kjøkkenet (og det er ikke så få etterhvert) har blitt laget uten problemer med den.
Så hvorfor denne ekstravagansaen? No need to state the obvious, (men jeg gjør det likevel), jeg er så nerd at jeg er omtrent marinert i det.
Man trenger altså ikke en slik en for å lage superdigg, fancy (om man vil) rawfood. Men for folk som meg tar dette sakene til "a whole other level" som vi sier det her i huset. Første kvelden ble det wraps. Så knekkebrød. Til festen i helgen ble det bokhvetemel til kake, bløtlagte og tørkede nøtter (alt til kake). Og det var det jeg rakk. Det tar jo litt tid denne tørkingen.
Det jeg setter mest pris på har ikke så mye med helse å gjøre. Mest av alt er det variasjon i konsistens som gjør utslaget. Idag til middag spiste jeg en wrap med avocado, ruccola, revet gulerot med dressing.
Det var lykke.
Så nerding er ikke til å kimse av. Det er ofte når man går hakket over gjennomsnittet inn i ting at talentene kan utvikles. Enten det dreier seg om en teknofetisj som alle rundt deg som ikke har peeeiling syns er gull verdt når du kan svare på spørsmål, en gitar eller en moped. Keep it up, ikke noe å være flau over! :)
Jeg har selvsagt også en duppeditt. Den er på størrelse med en hybelkomfyr og durer og puster som om det bodde en ekstra persnon inne på det kjøkkenet. Den heter Excalibur og er en dehydrator. Den avslører så definitivt og uten sidestykke min nerdeside. At det er verre enn først anntatt om man skal si det på den måten.
Jeg digger den. Jeg har ønsket meg en sånn siden jeg først hørte at de fantes. Stadig så jeg de diggeste oppskriftene på en eller annen vill kake som jeg fikk så sykt lyst til å lage. Bare for å konstatere litt lenger ned på siden at man måtte ha en sånn obskur maskin som brukte halve natten på å lage bokhvetemel lissom. I første rekke ble det altfor mye. Dessuten kunne jeg ikke legitimere behovet. Jeg skjønte man kunne lage mye digg, men det kunne man da i en vanlig blender også. Dessuten var den dyr og sist men ikke minst sær.
Ikke et vondt ord om blenderen eller kjøkkenmaskinen. Typen jeg bruker er en foodprosessor med blender av merket bosh som kostet under 1400kr. Den gjør ærlig arbeid mer enn en gang om dagen for å si det sånn. Alle kaker som har kommet fra dette kjøkkenet (og det er ikke så få etterhvert) har blitt laget uten problemer med den.
Så hvorfor denne ekstravagansaen? No need to state the obvious, (men jeg gjør det likevel), jeg er så nerd at jeg er omtrent marinert i det.
Man trenger altså ikke en slik en for å lage superdigg, fancy (om man vil) rawfood. Men for folk som meg tar dette sakene til "a whole other level" som vi sier det her i huset. Første kvelden ble det wraps. Så knekkebrød. Til festen i helgen ble det bokhvetemel til kake, bløtlagte og tørkede nøtter (alt til kake). Og det var det jeg rakk. Det tar jo litt tid denne tørkingen.
Det jeg setter mest pris på har ikke så mye med helse å gjøre. Mest av alt er det variasjon i konsistens som gjør utslaget. Idag til middag spiste jeg en wrap med avocado, ruccola, revet gulerot med dressing.
Det var lykke.
Så nerding er ikke til å kimse av. Det er ofte når man går hakket over gjennomsnittet inn i ting at talentene kan utvikles. Enten det dreier seg om en teknofetisj som alle rundt deg som ikke har peeeiling syns er gull verdt når du kan svare på spørsmål, en gitar eller en moped. Keep it up, ikke noe å være flau over! :)
søndag 3. oktober 2010
Nattmat
Det er en kjensgjerning at man etter en tur på byen, fuktig eller ikke, gjerne fyser på noe. Det er sin egen sjanger av fysing, for det er ikke på sjokolade,smågodt eller den sykt digge ostekaka på Deli De Luca. Det er på nattmat/fyllemat. Og hva er det? Vel, jeg tror selv mormoren min vet at det heller er kebab enn sushi. Det er visse kriterier som må imøtekommes, det må gjerne være varmt, fettete, gjerne som følge av mye ost, deigete av et eller annet slag og heller salt enn søtt. Jeg har tenkt litt på hva slags behov fyllematen skal dekke. Er man faktisk sulten? Håper man å få napp i køen? Er det ren skjær vane, eller er det kanskje kveldens egentlige høydepunkt? De samme Løkkatrynene er jo svært opptatt av på dagtid av å sjekke både GI indeks og fettinnhold, så dette er kanskje en av de få gangene det er allmet akseptert å spise det man egentlig har lyst på. (her kunne jeg skrevet e hel del om fett og at det ikke er rart man fyser på det men tar det en annen gang;)
Nå virker det kanskje som jeg skal komme med et langt avsnitt hvor jeg langer ut både om å spise på nattestid, at vi er noen sauer som lar oss lokke av pølseduft fra 7eleven som sikkert har en pølsevifte i vinduet. At vi e noen svake vanedyr. Og selvsagt noe om den generelle kvaliteten på denne nattmaten som er mildt sagt til å grine av. Men nei. Jeg skjønner godt at folk vil ha nattmat. Ikke bare tror jeg man trenger noe som alkoholen kan "bounce" mot i magen, man har vært våken mye lenger enn normalt, det har vært en lang dag, man har kanskje danset i flere timer, stått i kø, utholdt både den ene og den andre idiotiske samtalen, eller man prøver å trekke ut den gode samtalen over en uskyldig matbit. Dessuten tror jeg man trenger å lande litt, og da kan jeg se for meg at en feit kebab gjør nytten. Jeg er den første til å innrømme at det også er superkoslig.
Selv er jeg fan av nattmat på kjøkkenet heller enn på en klissete sjappe. Jeg er sterkt tilhenger av atmosfære, og plaststoler og lystoffrør er ikke min ide om det akkurat. For noen år tilbake var det beste jeg kunne få på den tiden av døgnet noen gode brødblingser med Bremykt, cheddarost, tomat og en kopp sterk te med melk . Mine gode venner på Eik hadde da stil og fant seg ikke i å spise hva som helst, nattmat eller ei. Dessuten var det gratis. Den desidert beste løsningen spør du meg. Dessuten kunne man sitte i ro o fred og evaluere kvelden, og det er jo det dette måltidet egentlig er til for eller hva?
Selv om jeg har vært ganske så raw en liten periode nå og kjenner litt på "bivirkningene" av å være i den flowen, (som til nå har vært udelt positive,) var det altså her rawfood kom til kort for meg. Jeg var aldeles ikke en sånn irriterende, skinnhellig, overjordisk helsefrik som kvitret i vei om at "nå skal det bli deilig å gå hjem å lage seg en kopp nypete og en spirulinasmoothie med stevia". Det holdt rett og slett ikke. Jeg ville som alle andre ha noe fett, deigete og salt. Jeg endte opp med en tunamelt fra Subway. Der og da var det rett og slett superdigg. Det var så sykt lenge siden jeg hadde spist en sånn også, dessuten vekker den endel roadtrip minner fra en svunnen tid. Jeg fikk både stilt sulten, roet ned og vekket gode følelser og minner med andre ord. Vinn vinn igjen. Dagen etterpå derimot var magen like treg og vrang som Vestfoldbanen. Og det var jo synd, jeg hadde jo hatt det så koselig med den Suben også måtte det ende sånn.
Spørsmålet er altså om det i det hele tatt finnes noe rawfood eller noe deromkring som kan dekke dette behovet. Hardcore guruene i tjukkeste California ville sikkert replisert med at det er dum ide å spise på denne tiden, det er et sykologisk og ikke fysiologisk behov bla bla. Screw you. Det er snakk om å møtes litt på halvveien her.
Vi prøvde å komme med noen ideer om hva det kunne inneholde eller hva slags kvaliteter den måtte ha. Eneste ingrediens vi har kommet fram til er avocado. Så kunne man kanskje hatt et dehydrert brød eller knekkebrød eller liknende. En salt og fettete passe mushy smoothie er jo ikke noe problem, men det er ærlig talt ikke så langt fra det jeg spiser hver dag likevel. Man trenger en viss konsistensvariasjon her føler jeg. Typ noe å ha noe på. Jeg er åpen for utfordringen men treger "ideer og innspill" for å si det på fagspråket. Får dessuten en dehydrator snart, så da kommer jeg til å nørde beyond likevel ;) Er fullt klar over at de færreste har en sånn, men mye kan lages i en vanlig ovn på laveste temp med døren åpen. Så kom med det, hvordan ser det ideelle raw nattmåltidet ut?
(eventuelle skrivefeil eller kokko formuleringer skyldes at jeg ser minimalt på sjermen fordi jeg er skada i hue ;) Men klarte ikke å dy meg å måtte poste noe likevel. Håper fol tar tegninga)
Nå virker det kanskje som jeg skal komme med et langt avsnitt hvor jeg langer ut både om å spise på nattestid, at vi er noen sauer som lar oss lokke av pølseduft fra 7eleven som sikkert har en pølsevifte i vinduet. At vi e noen svake vanedyr. Og selvsagt noe om den generelle kvaliteten på denne nattmaten som er mildt sagt til å grine av. Men nei. Jeg skjønner godt at folk vil ha nattmat. Ikke bare tror jeg man trenger noe som alkoholen kan "bounce" mot i magen, man har vært våken mye lenger enn normalt, det har vært en lang dag, man har kanskje danset i flere timer, stått i kø, utholdt både den ene og den andre idiotiske samtalen, eller man prøver å trekke ut den gode samtalen over en uskyldig matbit. Dessuten tror jeg man trenger å lande litt, og da kan jeg se for meg at en feit kebab gjør nytten. Jeg er den første til å innrømme at det også er superkoslig.
Selv er jeg fan av nattmat på kjøkkenet heller enn på en klissete sjappe. Jeg er sterkt tilhenger av atmosfære, og plaststoler og lystoffrør er ikke min ide om det akkurat. For noen år tilbake var det beste jeg kunne få på den tiden av døgnet noen gode brødblingser med Bremykt, cheddarost, tomat og en kopp sterk te med melk . Mine gode venner på Eik hadde da stil og fant seg ikke i å spise hva som helst, nattmat eller ei. Dessuten var det gratis. Den desidert beste løsningen spør du meg. Dessuten kunne man sitte i ro o fred og evaluere kvelden, og det er jo det dette måltidet egentlig er til for eller hva?
Selv om jeg har vært ganske så raw en liten periode nå og kjenner litt på "bivirkningene" av å være i den flowen, (som til nå har vært udelt positive,) var det altså her rawfood kom til kort for meg. Jeg var aldeles ikke en sånn irriterende, skinnhellig, overjordisk helsefrik som kvitret i vei om at "nå skal det bli deilig å gå hjem å lage seg en kopp nypete og en spirulinasmoothie med stevia". Det holdt rett og slett ikke. Jeg ville som alle andre ha noe fett, deigete og salt. Jeg endte opp med en tunamelt fra Subway. Der og da var det rett og slett superdigg. Det var så sykt lenge siden jeg hadde spist en sånn også, dessuten vekker den endel roadtrip minner fra en svunnen tid. Jeg fikk både stilt sulten, roet ned og vekket gode følelser og minner med andre ord. Vinn vinn igjen. Dagen etterpå derimot var magen like treg og vrang som Vestfoldbanen. Og det var jo synd, jeg hadde jo hatt det så koselig med den Suben også måtte det ende sånn.
Spørsmålet er altså om det i det hele tatt finnes noe rawfood eller noe deromkring som kan dekke dette behovet. Hardcore guruene i tjukkeste California ville sikkert replisert med at det er dum ide å spise på denne tiden, det er et sykologisk og ikke fysiologisk behov bla bla. Screw you. Det er snakk om å møtes litt på halvveien her.
Vi prøvde å komme med noen ideer om hva det kunne inneholde eller hva slags kvaliteter den måtte ha. Eneste ingrediens vi har kommet fram til er avocado. Så kunne man kanskje hatt et dehydrert brød eller knekkebrød eller liknende. En salt og fettete passe mushy smoothie er jo ikke noe problem, men det er ærlig talt ikke så langt fra det jeg spiser hver dag likevel. Man trenger en viss konsistensvariasjon her føler jeg. Typ noe å ha noe på. Jeg er åpen for utfordringen men treger "ideer og innspill" for å si det på fagspråket. Får dessuten en dehydrator snart, så da kommer jeg til å nørde beyond likevel ;) Er fullt klar over at de færreste har en sånn, men mye kan lages i en vanlig ovn på laveste temp med døren åpen. Så kom med det, hvordan ser det ideelle raw nattmåltidet ut?
(eventuelle skrivefeil eller kokko formuleringer skyldes at jeg ser minimalt på sjermen fordi jeg er skada i hue ;) Men klarte ikke å dy meg å måtte poste noe likevel. Håper fol tar tegninga)
søndag 26. september 2010
hva er det i de greiene her??
Vært laber aktivitet fra meg her i det siste, rett og slett fordi det har vært så mye aktivitet andre steder. Det betyr ikke at jeg har slutta å kokkelere å duppedude eller nerde av den grunn. Tvert imot. Siden sist har jeg for eksempel vært på kurs med Madhu (madhusmat.no) å lært enda mer. Det var et herlig kurs med en fin blanding av både desserter, hovedretter og sideretter. Noen av rettene benyttet dehydrator, men ellers var de svært enkle å tilberede. Det jeg imidlertid likte best var at de fleste ingrediensene var forholdsvis billige og lette å få tak i. Vi fikk blant annet en pate hvor alle ingediensene faktisk er å finne på en Rema butikk. Med mindre man vil ha det helt økologisk da. Det mest avanserte vi brukte var chia frø og kokosnøtt, noe man får på fler og fler innvandrerbutikker. Ikke er de så ille dyre heller og det smaker helt himmelen om man bruker kokosvann sammen med kjøttet. Hun laget blant annet en is som var helt beyond. Iskrem maskin er noe fler og fler skaffer seg, noe som også gjør at det sikkert ikke er så vanskelig å oppdrive en på finn... og appropos hjemmelaget is, jeg leser stadig i denne boken om tilsetningsstoffer der er is blant eksemplene. For eksempel på en boks dyr og fin vaniljeis er det gjerne bilde av en vaniljestang og det ståt kanskje til og med på boksen at den inneholder ekte vanilje. Det må stemme, men det er stort sett i mikroskopiske mengder, kun for å kunne skrive det på boksen. Resten av vaniljesmaken kommer fra stoffet vanilin som er fremstilt av råttent treverk (!). Jeg skal ikke gå for mye i detalj her, men boken gir en rekke eksempler på reklametriks om hvordan produsentene bruker både språk og bilder for å lure oss til å tro at det vi kjøper er renere enn produktet ved siden av eller at det er bra for oss. Bare observer hvilke følelser ordet "hjemmelaget" vekker hos deg, eller utsagnet "ekte vaniljeis". Begge to er like tomme utsagn som produsenten ikke trenger å svare for, men hos forbrukeren vekker det et helt vell av følelser og asossiasjoner. Siste trend ser jo ut til å være å skrive alle reklamer på dialekt. "Eplejuice frå Hardanger" mot "eplejuice fra Hardanger" er faktisk ganske stor forkjell.
Jeg har faktisk blitt så nerd at jeg noen ganger underholder meg selv litt med å kikke på innholdforteknelsen på de mest bogus produktene i butikken. Noe av det sykeste må være Fun brusen. Du vet, den med bare en kalori helt uten sukker. Så sunt som bare det. På næringstabellen bakpå står det kcal 1, mens på både fett, protein osv står det 0. 0 nedover hele rekka. Da må jeg bare spørre, hva inneholder den egentlig da? Hvilke produkt av naturen er det som er så vanvittig tomt men fortsatt et stoff, som i tillegg er spiselig?
Dette kunne jeg skrevet side opp og ned om. Det skal jeg ikke gjøre. Jeg kan heller avrunde med å informere om at en gjennomsnittsperson i den industrialiserte delen av verden får i seg i gjennomsnitt 7,2 kg tilsetningsstoffer i året...! Kroppen vår ble designet og tilpasset for hvem vet hvor mange år siden, etter de råvarene som fantes i naturen da. Å be kroppen deale med alle disse nye stoffene og prøve å få noe fornuftig ut av dem er som å be en vaffelselger å administere Kraft Foods, eller å be Luxenbourg ta ansvaret for Russland... Sykt mye å lære på kort tid, en umulig oppgave. Og hva leder det til? Stress.... Mer om det senere. :)
Jeg har faktisk blitt så nerd at jeg noen ganger underholder meg selv litt med å kikke på innholdforteknelsen på de mest bogus produktene i butikken. Noe av det sykeste må være Fun brusen. Du vet, den med bare en kalori helt uten sukker. Så sunt som bare det. På næringstabellen bakpå står det kcal 1, mens på både fett, protein osv står det 0. 0 nedover hele rekka. Da må jeg bare spørre, hva inneholder den egentlig da? Hvilke produkt av naturen er det som er så vanvittig tomt men fortsatt et stoff, som i tillegg er spiselig?
Dette kunne jeg skrevet side opp og ned om. Det skal jeg ikke gjøre. Jeg kan heller avrunde med å informere om at en gjennomsnittsperson i den industrialiserte delen av verden får i seg i gjennomsnitt 7,2 kg tilsetningsstoffer i året...! Kroppen vår ble designet og tilpasset for hvem vet hvor mange år siden, etter de råvarene som fantes i naturen da. Å be kroppen deale med alle disse nye stoffene og prøve å få noe fornuftig ut av dem er som å be en vaffelselger å administere Kraft Foods, eller å be Luxenbourg ta ansvaret for Russland... Sykt mye å lære på kort tid, en umulig oppgave. Og hva leder det til? Stress.... Mer om det senere. :)
tirsdag 14. september 2010
Bokvete!
Bokhvete er en hit. Den kan brukes til så mangt, er ganske billig, mild i smaken, lett å spire, lett fordøyelig og inneholder mange næringsstoffer. Ei heller er den et kornslag og inneholder ikke gluten, men en nøtt. Hel bokhvete fåes på blant annet Helios.
Man spirer den på følgende måte; ta for eksempel en neve å legg i bløt om morgenen. På kvelden, før man legger seg for eksempel, skyller man dem godt, sprer dem litt ut på en skål og tar gladpack over. La stå på kjøkkenbenken over natten. Neste morgen, skyll igjen og klar til bruk! Ingen fancy spirekasse nødvendig her. Det er kjempegodt å blande med frukt, gjerne pære, eventuelt sammen med litt kokosfett og litt søtt. Da får man en silkeaktig grøt. Den kan også brukes i kakedeig som jeg skrev om tidligere. Her om dagen blandet jeg den med kakao, karob, litt kokosfett, kokosmel og agave og litt krydder. Lot det stå i kjøleskapet i noen timer og fikk noe jeg syntes var ikke så langt fra sjokolademousse. Jeg elsker alt som har ganske "mushy" konsistens, altså ikke rennende suppete men heller ikke pudding. Noe midt i mellom. Bokhvete er en bra base for å oppnå nettop det uten å måtte bruke så mye tunge dyre greier, nøtter osv. Dessuten får man alle de positive egenskapene som spirer har. Jeg er på en stadig jakt en alt som er mushy, yogurt er en ny favoritt, men bokhveten er en stayer ;)
Man spirer den på følgende måte; ta for eksempel en neve å legg i bløt om morgenen. På kvelden, før man legger seg for eksempel, skyller man dem godt, sprer dem litt ut på en skål og tar gladpack over. La stå på kjøkkenbenken over natten. Neste morgen, skyll igjen og klar til bruk! Ingen fancy spirekasse nødvendig her. Det er kjempegodt å blande med frukt, gjerne pære, eventuelt sammen med litt kokosfett og litt søtt. Da får man en silkeaktig grøt. Den kan også brukes i kakedeig som jeg skrev om tidligere. Her om dagen blandet jeg den med kakao, karob, litt kokosfett, kokosmel og agave og litt krydder. Lot det stå i kjøleskapet i noen timer og fikk noe jeg syntes var ikke så langt fra sjokolademousse. Jeg elsker alt som har ganske "mushy" konsistens, altså ikke rennende suppete men heller ikke pudding. Noe midt i mellom. Bokhvete er en bra base for å oppnå nettop det uten å måtte bruke så mye tunge dyre greier, nøtter osv. Dessuten får man alle de positive egenskapene som spirer har. Jeg er på en stadig jakt en alt som er mushy, yogurt er en ny favoritt, men bokhveten er en stayer ;)
søndag 12. september 2010
Gudinne/Vorspieldrikk!
Denne her er en smule eksklusiv, men verdt det spør du meg. Det begynte som en gudinnedrikk men har så videreutviklet seg til å bli blant annet vorspieldrikk, for meg hvertfall. Jeg drikker ikke alkohol pr dags dato, men er svært glad i å gå ut å danse og treffe folk. Som vi alle vet kan det ofte bli sent og da kan det være bra å ha noe å gå på. Men først, Gudinnedrikk....
Den kan lages kald eller litt varm, alt ettersom. Hvis jeg lager den kald bruker jeg helst kokosvann, varm bruker jeg en blanding av varmt vann og nøttemelk hvis jeg har eller bare kaldt vann.
Fo varm: kok opp litt vann. I en blender ha oppi ca 2 teskjer kokosfett, og eller ghee hvis du har. (ingen grunn til å spare på konfekten her, bare så det er sagt. Dessuten er ghee både sunt og godt) Hell på det varme vannet, nok til at kokosfettet smelter. Deretter følger; 1 ts bipollen (bra B vitaminkilde!!), 1 spiseskje rå kakao, 1-2 ts karob (ikke avgjørende, men godt er det), agavesirup etter smak, vanilje, (masse :), kardemomme. Hvis du vil ha den litt mer varmende er det godt med litt cayennepepper. Helt avgjørende for smaken er også himalayasalt. Jeg bruker faktisk endel, men det er kanskje bare min smak. Hvis ikke kan den søte smaken bli litt "flat" og det er fort gjort å ha oppi for mye. Det er noe med kontrasten tror jeg.
Skal du bare ha Gudinnedrikk stopper du her. Ha eventuelt oppi litt kokosmel for å få en litt tykkere konsistens, men ikke for mye, da blir den litt melete.
For vorspieldrikk, utholdenhetsdrikk om du vil, (jeg brukte denne en morgen jeg hadde sovet i ca et time og skulle på skolen), ha oppi 1-2 ts maca, hampprotein eller liknende og litt mer cayenne og andre oppkvikkende krydder.
Maca er den avgjørende faktoren her. Maca er desverre ulovlig i Norge, sannsynligvis fordi det er så effektivt at det kan erstatte et legemiddel. Litt om maca, siterer fra gojiking.co.uk og ellers det jeg har lært på kurs eller lest. Kommer hovedsakelig fra Bolivia og Peru. Maca inneholder viktige mineraler som selen, kalsium, magnesium og jern. (mer om mineraler i en senere post). Essensielle fettsyrer og aminosyrer, i tillegg til en rekke andre næringsstoffer jeg ikke vet de norske navnene på. Kombinasjonen av alt dette gjør at maca styrker immunforsvaret og øker hjernekapasiteten (mineraler spiller en avgjørende rolle her). Maca ble brukt av krigere og jegere (om de var inkaer eller noe der omkring husker jeg ike helt), for å prestere maks med tanke på utholdenhet og konsentrasjon. Den har en revitaliserende effekt på eldre. Den øker også opptaket av andre næringsstoffer, og har enhormonbalanserende effekt på kvinner. Den er i tillegg en afrodisiac (vet ikke riktig ord på norsk). Det er kortversjonen. Kunne gått enda mer inn på detaljer osv, det får bli en annen gang. Maca kan blant annet bestilles fra gojiking.co.uk, har gjort det selv og det gikk fint. Hvis noen lurer legg inn en kommentar ;)
Den kan lages kald eller litt varm, alt ettersom. Hvis jeg lager den kald bruker jeg helst kokosvann, varm bruker jeg en blanding av varmt vann og nøttemelk hvis jeg har eller bare kaldt vann.
Fo varm: kok opp litt vann. I en blender ha oppi ca 2 teskjer kokosfett, og eller ghee hvis du har. (ingen grunn til å spare på konfekten her, bare så det er sagt. Dessuten er ghee både sunt og godt) Hell på det varme vannet, nok til at kokosfettet smelter. Deretter følger; 1 ts bipollen (bra B vitaminkilde!!), 1 spiseskje rå kakao, 1-2 ts karob (ikke avgjørende, men godt er det), agavesirup etter smak, vanilje, (masse :), kardemomme. Hvis du vil ha den litt mer varmende er det godt med litt cayennepepper. Helt avgjørende for smaken er også himalayasalt. Jeg bruker faktisk endel, men det er kanskje bare min smak. Hvis ikke kan den søte smaken bli litt "flat" og det er fort gjort å ha oppi for mye. Det er noe med kontrasten tror jeg.
Skal du bare ha Gudinnedrikk stopper du her. Ha eventuelt oppi litt kokosmel for å få en litt tykkere konsistens, men ikke for mye, da blir den litt melete.
For vorspieldrikk, utholdenhetsdrikk om du vil, (jeg brukte denne en morgen jeg hadde sovet i ca et time og skulle på skolen), ha oppi 1-2 ts maca, hampprotein eller liknende og litt mer cayenne og andre oppkvikkende krydder.
Maca er den avgjørende faktoren her. Maca er desverre ulovlig i Norge, sannsynligvis fordi det er så effektivt at det kan erstatte et legemiddel. Litt om maca, siterer fra gojiking.co.uk og ellers det jeg har lært på kurs eller lest. Kommer hovedsakelig fra Bolivia og Peru. Maca inneholder viktige mineraler som selen, kalsium, magnesium og jern. (mer om mineraler i en senere post). Essensielle fettsyrer og aminosyrer, i tillegg til en rekke andre næringsstoffer jeg ikke vet de norske navnene på. Kombinasjonen av alt dette gjør at maca styrker immunforsvaret og øker hjernekapasiteten (mineraler spiller en avgjørende rolle her). Maca ble brukt av krigere og jegere (om de var inkaer eller noe der omkring husker jeg ike helt), for å prestere maks med tanke på utholdenhet og konsentrasjon. Den har en revitaliserende effekt på eldre. Den øker også opptaket av andre næringsstoffer, og har enhormonbalanserende effekt på kvinner. Den er i tillegg en afrodisiac (vet ikke riktig ord på norsk). Det er kortversjonen. Kunne gått enda mer inn på detaljer osv, det får bli en annen gang. Maca kan blant annet bestilles fra gojiking.co.uk, har gjort det selv og det gikk fint. Hvis noen lurer legg inn en kommentar ;)
torsdag 9. september 2010
Suppe
Supper er jeg per dags dato ikke så erfaren med. Jeg husker jeg prøvde en gang for lenge siden, første gang jeg hørte om rawfood, og tenkte lissom man kunne pælme oppi alt man ellers ville hatt i en salat så ble det bra. Det ble det ikke.... Jeg klarte faktisk ikke å spise opp og det er ikke ofte.
Heldigvis har tidene forandret seg og jeg ha smakt gode rawsupper både her og der og sett at det er fult mulig.
Dagens suppe besto av 1/2 avocado, 2 tomater, litt limesaft, kokosmelk (her må man regulere etter hvor tykk og søt man vil ha suppa, hadde også oppi vann). Fersk koriander, littegrann salt, cayennepepper, spisscummin og kardemomme. Litt revet gulerot på toppen. I tillegg hadde jeg oppi litt Happy Delight. Det er en olje fra Aman Prana (helsekostbutikker) som er veldig, veldig god. Den er litt dyr, ja. Men til gjengjeld trenger man bare en teskje om dagen og da en man covered på fettsyrefronten etter hva jeg har forstått. I tillegg smaker den altså veldig godt. Ypperlig i suppe eller dressing.
Det man ofte ikke tenker på med rawfood i forhold til varm mat er at man kan bruke krydder ganske aktivt for å få en varmende følelse. En annen ting som kan hjelpe for å unngå kald mat er å ta grønnsakene og annet ut av kjøleskapet litt tid i forveien. Man kan også varme for eksempel suppe littegrann i en kjele hvis man rører mye, eller sette i vannbad. Tips fra boka "Un-coocing with Jameth & Kim". Litt hardcore på noen områder, men fortsatt mange gode tips.
Sat nam nam :)
Heldigvis har tidene forandret seg og jeg ha smakt gode rawsupper både her og der og sett at det er fult mulig.
Dagens suppe besto av 1/2 avocado, 2 tomater, litt limesaft, kokosmelk (her må man regulere etter hvor tykk og søt man vil ha suppa, hadde også oppi vann). Fersk koriander, littegrann salt, cayennepepper, spisscummin og kardemomme. Litt revet gulerot på toppen. I tillegg hadde jeg oppi litt Happy Delight. Det er en olje fra Aman Prana (helsekostbutikker) som er veldig, veldig god. Den er litt dyr, ja. Men til gjengjeld trenger man bare en teskje om dagen og da en man covered på fettsyrefronten etter hva jeg har forstått. I tillegg smaker den altså veldig godt. Ypperlig i suppe eller dressing.
Det man ofte ikke tenker på med rawfood i forhold til varm mat er at man kan bruke krydder ganske aktivt for å få en varmende følelse. En annen ting som kan hjelpe for å unngå kald mat er å ta grønnsakene og annet ut av kjøleskapet litt tid i forveien. Man kan også varme for eksempel suppe littegrann i en kjele hvis man rører mye, eller sette i vannbad. Tips fra boka "Un-coocing with Jameth & Kim". Litt hardcore på noen områder, men fortsatt mange gode tips.
Sat nam nam :)
onsdag 8. september 2010
Digg, supersunn og ikke minst BILLIG frokost!!
Cluet med fermentering er først å ha en god starterkultur. Enten i form av en tabelett eller en kultur fra en tidligere prosess. Man tar så det aktuelle "produktet" som skal fermenteres, det være seg nøtter, frø som solsikke, sesam, gresskarkjerner osv. Legger det i bløt over natten for deretter å kjøre det i blenderen morgenen etter. Så har man oppi kulturen og setter det hele i en beholder. Den må ha litt luft så det kan være lurt å dekke det til med en klede med strikk rundt og ikke et tett lokk. Den kan fint stå på kjøkkenbenken. Prosessen tar ca ett døgn, kommer såklart litt an på mengden, men det går faktisk ganske fort selv om det er mye. Etter det kan man oppbevare den i kjøleskap, da går prosessen mye saktere, eller man kan la den stå litt til hvis man vil ha den mer sur. Det er ihvertfall slik vi har gjort det her i huset. I begynnelsen skal man ta det litt rolig og ikke spise så mye av det ifølge Flavio, for å bygge opp tarmen. Men det er innsatsen verdt. Ikke bare får man et mye bedre rustet immunforsvar, fordøylsen blir bedre, og man blir skikkelig våken. Mat blir ikke stort mer levende enn dette.
Vi kom fort fram til at havreyogurt er tingen. Den er billig, økologisk og ellers god i smak og konsistens. Jeg blander den gjerne med litt bær, til nå har det vært rips. Det blir en herrrlig rosafarge som er bra å starte dagen på :) På den øverst hadde jeg oppi karob i tillegg. Ellers har jeg oppi litt agave og litt kardemomme. Søtning og krydder er noe man finner ut av. Ellers hadde jeg på litt hakkede mandler og gojibær, men det kan selvsagt også være hva som helst. Å pynte maten er faktisk veldig stas!
Så hvis noen i området vil ha lit startkultur så er det bare å si fra! Det må være noe av det smarteste man kan gjøre tror jeg for å forberede kroppen på høst og basilusker.
tirsdag 7. september 2010
Anonymous Taster
Shit jeg har skrevet anonymous feil! men alle skjønte vel at betydningen var anonym åkke som. Detter er en utenforstående tunge med skills til å si mer av det, mindre av det, eller stopp ikke putt oppi noe mer.
2 gode dipper, uten tilsetningsstoffer
Laget en god dressing i helgen, i et forsøk på å lage en slags Waldorffsalat (!). Hvorfor jeg fikk det over meg vites ikke, men jeg skal ikke kimse av inspirasjonens kilde så lenge den kommer. Salaten var enekl men god, spinat (fordi det var billigst...) revet agurk og revet eple, noe som gir mer saft og jucyness. Druer, med stein, da de uten er tulledruer. De er manipulert til å bli stenfrie men kan dermed ikke reprodusere seg, blir litt som et menneske uten navel. De er altså mest sukker og har lite næring. Frø er egentlig veldig bra! Anywys, litt vannede valnøtter var det også. For å få til den søte kremaktige sausen jeg innbiller meg egentlig består av fløte, brukte jeg kokosmelk. Jeg putta i en fiken eller to, litt agave, litt lime og muligens litt kardemomme og vanilje men det var isåfall ikke så mye. Jeg har foressten oppretta en liten notatbok som ligger parat ved blenderen så jeg kan skrive ned oppskrifter i gjerningsøyeblikket. De beste skal jeg prøve å bringe videre i en litt mer konkret form enn til nå :) Jeg må ærlig innrømme at jeg digga den sausen og tror den kan funke fint til mye annet også. dagen etter brukte jeg den til en ganske krydret saus og det ble bra.
"Dagens" var avocado, som jeg igår fant ut at egentlig er veldig god som den er. Kjørte den i blenderen for å lage guacemole, men stoppet etter sitron og olivenolje. Det enkle er ofte det beste. men det var igår. Idag puttet jeg oppi sitron, litt vann, litt agave, den ene fiknen (det er en ny hit) og kokosfett, spisscumin, litt gurkemeie og kanel. Vet ikke om det gjorde det store utslaget, men likevel. Helheten ble en lit søtlig, krydret, kremete, herrrlig grønn sak som ble digg sammen med krydderdippen jeg ikke husker hva jeg hadde i. I tillegg hakket jeg litt eple og delte noen druer som jeg satte oppi. Dette smørte jeg på noen blader med hjertesalat. Jeg tok ikk bilde av akkurat det, men prinsippet er det samme som på bildet over, som var søndagsmiddag.
Jeg må med hånda på hjertet si at jeg drømmer om en verden hvor det er noe slikt som dette man får om man bestiller seg en kebab, og ikke kværna gris på stereoider og antibiotika, full av frykt og adrenalin.
Jeg har lest litt i en bok som handler om tilsetningsstoffer. "Den hemmelige kokken", en beskrivende tittel. En ting er hva alle disse bogusstoffene er laget av. Jeg må si noen har vært svært kreative for å komme fram til at man kan lage overflatebehandlingsmiddel av hønsefjær. Det er heller ikke få av stoffene som er animalsk baserte. Det viktigste poenget synes jeg likevel er at om et produkt inneholder smaksforsterkere og aromastoffer, noe svært mange gjør, sier det for det første at den naturlige ingrediensen er ganske lavt representert, eller av så dårlig kvalitet at det ikke gir opptimal smak. Eller så blir råvarene så dårlig behandlet at de trenger kamuflasje... Det finnes omlag 2800 ulike tilsetningsstoffer og kontrollen av dem har vært svært liten. EU har drevet en gjennomgang siden 2000 som visstnok skal være ferdig i år i følge den boken, men hvem vet. Siste på tilsetningsfronten; søtstoffet aspertam har endel av oss (takk Gud) blitt oppmerksomme på. Det er 200 ganger så søtt som sukker og har flere rimelig dodgy sideeffekter. At ikke folk skjønner at det er for godt til å være sant at man skal kunne drikke brus som før bare den er sukkerfri. Den nye badassen er imidlertid sukralose som er 600 ganger så søt som sukker (!!!!!). Det forekommer blant annet i yogurt og ketsjup. Problemet er at det ikke brytes ned i kroppen, men heller ikke av noen kjemikalier. Resultatet er da at denne klororganiske forbindelser renner ut i elver og sjøer i uendret form og kan rett og slett bli et miljøproblem!
Her kommer virkelig uttrykket det enkle er ofte det beste til sin rett... Everybody wins spør du meg :)
Jeg må med hånda på hjertet si at jeg drømmer om en verden hvor det er noe slikt som dette man får om man bestiller seg en kebab, og ikke kværna gris på stereoider og antibiotika, full av frykt og adrenalin.
Jeg har lest litt i en bok som handler om tilsetningsstoffer. "Den hemmelige kokken", en beskrivende tittel. En ting er hva alle disse bogusstoffene er laget av. Jeg må si noen har vært svært kreative for å komme fram til at man kan lage overflatebehandlingsmiddel av hønsefjær. Det er heller ikke få av stoffene som er animalsk baserte. Det viktigste poenget synes jeg likevel er at om et produkt inneholder smaksforsterkere og aromastoffer, noe svært mange gjør, sier det for det første at den naturlige ingrediensen er ganske lavt representert, eller av så dårlig kvalitet at det ikke gir opptimal smak. Eller så blir råvarene så dårlig behandlet at de trenger kamuflasje... Det finnes omlag 2800 ulike tilsetningsstoffer og kontrollen av dem har vært svært liten. EU har drevet en gjennomgang siden 2000 som visstnok skal være ferdig i år i følge den boken, men hvem vet. Siste på tilsetningsfronten; søtstoffet aspertam har endel av oss (takk Gud) blitt oppmerksomme på. Det er 200 ganger så søtt som sukker og har flere rimelig dodgy sideeffekter. At ikke folk skjønner at det er for godt til å være sant at man skal kunne drikke brus som før bare den er sukkerfri. Den nye badassen er imidlertid sukralose som er 600 ganger så søt som sukker (!!!!!). Det forekommer blant annet i yogurt og ketsjup. Problemet er at det ikke brytes ned i kroppen, men heller ikke av noen kjemikalier. Resultatet er da at denne klororganiske forbindelser renner ut i elver og sjøer i uendret form og kan rett og slett bli et miljøproblem!
Her kommer virkelig uttrykket det enkle er ofte det beste til sin rett... Everybody wins spør du meg :)
mandag 6. september 2010
Ja jeg tar det (nesten) litt personlig
Ok. Så til dette kalaset vi hadde på lørdag (hvor litt av poenget var å bruke mine godtroende venner som prøvekaniner), skulle disse kakene lissom være the grand finale. Når det kommer til kaker kan jeg holde på i det uendelige. Det er som om hjernen min konstant er "on duty" hele tiden. Eksempel, vi; min Anonomus Taster og jeg, lager en eller annen frokostsmoothie av noe slag eller får en servert en et sted. Så er den ofte ganske god, gjerne helt perfekt i seg selv, men likevel begynner kværna å gå. "Hvordan kunne den vært enda bedre? Hva er denne søte kryddersmaken? Lurer på hvordan den hadde vært med litt.....? Hvordan lage en kake med .... og.... ? Osv. Eller vi ser på film og ser noen spise noe skikkelig digg, kanskje på the OC (som ikke er film at all), hvor de spiser bagels og pannekaker i tide og utide. "Går det an å lage en sunn pannekake som fortsatt er god?" Bla bla bla. det går faktisk så langt at jeg har begynt å få et eget tryne når jeg setter igang. Så min Anonomus Taster kan se det på meg å spørre eller heller konstatere at "nå lurer du på hvordan du skal få konsistensen til å bli sånn uten nøtter" osv.
Men tilbake til kakene. Jeg ville prøve å lage noe annerledes enn jeg hadde laget før, altså uten bær og kakao (!). Det skulle bli mojito og pina colada kaker. Det store spørsmålet om dagen har også vært hvordan lage en digg kake uten 3 kg uvannede nøtter. (Kommer tilbake til det med nøtter senere, når jeg er i modus for det, det er noe jeg "feel stronly about", min Taster skulle kunne samtykke i det). Konseptet med mojiokaka var, bortett fra det rent innlysende, å bruke spiret bokhvete istedet for nøtter. Etter min mening ble det en suksess. Jeg følte meg som en forsker som hadde gjort en skikkelig breakthrough som Menneskeheten ville ha nytte av, haha. Det ble jo deig lissom!! Sikkert noen som har gjort det før, men for meg var det upløyd mark. I tillegg putta jeg oppi en tørlket fiken, noe som gav en mild søtsmak samt trakk litt fuktighet. Alt for å unngå disse nøttene, men det ble godt. Resten var greis skuring, lime, agavesirup, litt kokosfett for å få det litt stivt, masse mynte og litt kokosmel for å få rett konsistens. I omtrent alt jeg lager, især det søte, har jeg alltid litt himalayasalt også. Ellers tok jeg det ganske easy med krydderet, kanskje litt vaniljepulver. Bunnen var bløtlagte mandler, igjen litt kokosmel og en eller to tørkede fikner, salt og agave. Den er under utvikling. Både jeg og forsøksgjengen syntes det funka bra, hvertfall var det det de sa.
Verre var det med pina colada kaka. Igjen, også ganske åpenbare ingredienser, ananas, kokosmelk, litt kokosfett, en fiken (hadde ikke noe annen tillittsvekkende tørket frukt for hånden) agave osv. Denne røra skulle blandes med finmalte kokosflak, et "knep" jeg lærte på kurs med Flavio Passos, (sikker mer om han senere). So far so good. Røra/deigen ble god som bare det den. Men den ananasen var en slu en. Hadde det vært et periodesystem over fukt og grønt skulle jeg søren meg putta den i den båsen med de mest ustabile og usamarbeidsvillige stoffene. De du ikke kødder med, som virker ubrukelige til alt annet enn å skremme deg med fare for radioaktivitet hvis de får reagere med noen andre stoffer. Mens røra stod i kjøleskapet skjedde det en eller annen mystisk kjemisk reaksjon som gjorde at hele greia smakte beskt fett med en ettersmak av såpe. Heretter er ananas bannlyst fra mitt kjøkken. Barnslig, ja kanskje. Jeg syns jeg hører en eller annen fruktens ambassadør som sier noe sånt som at "alle fruktene er like fine med hver sine unike kvaliteter, bla bla bla, ingen kan diskrimineres over en annen osv". Jeg nikker sikkert tilsynelatende helt enig på den kongressen og stemmer for den vedtekten. Men over min dørstokk kommer den lenger ikke. Heldigvis sa testerpanelet klart i fra og satt ikke å tvang i seg noe som helst. Vi brukte sikkert ti minutter på å analysere og lure på hva som hadde skjedd, for så å snakke litt dritt om anansen..
Og hvis noen lurte, jeg var igang omtrent øyeblikket "katastrofen" (for å være litt dramatisk husmor) var et faktum, med å lure på hva jeg skal bruke istedet....
Sat nam!
søndag 5. september 2010
Anna Purna in da house!
Sat Nam Nam :)
Welcome to my blog Sat Nam Nam!
This blog will be about health, raw food and other topics that has a connection to this, such as spirituality and psychology. I am neither a chef, doctor, therapist or psychologist. But in my 24 years in this life I have worked a lot with these things. I will talk more about that later probably.
First however, I would like to explain the name Sat Nam Nam. Sat Nam is sanskrit and means "true identity", ultimately our identity as non seperate, as God, which is what I believe. Nam nam, for anyone who don´t know, means "yummy" in norwegian. So good food, to help us on our way to find our true identity!
I think it all comes together very beautifully, because food holds tremendous power and if we acnowledge this and use it to our benefit, things can really happen. When our bodies and minds function on top level, other things in life just becomes so much easier! I will talk more about this for sure.
I don´t want to be a moralist. I don´t want to make people fell bad over anything or be a judge of any kind. All I want is to try to share my experience, and the joy of both eating and making good food. Because that´s one thing I really, really love to do. And all the benefits, expreiences, both good and bad, I will share with anyone who´s interested!
Sat Nam :)
This blog will be about health, raw food and other topics that has a connection to this, such as spirituality and psychology. I am neither a chef, doctor, therapist or psychologist. But in my 24 years in this life I have worked a lot with these things. I will talk more about that later probably.
First however, I would like to explain the name Sat Nam Nam. Sat Nam is sanskrit and means "true identity", ultimately our identity as non seperate, as God, which is what I believe. Nam nam, for anyone who don´t know, means "yummy" in norwegian. So good food, to help us on our way to find our true identity!
I think it all comes together very beautifully, because food holds tremendous power and if we acnowledge this and use it to our benefit, things can really happen. When our bodies and minds function on top level, other things in life just becomes so much easier! I will talk more about this for sure.
I don´t want to be a moralist. I don´t want to make people fell bad over anything or be a judge of any kind. All I want is to try to share my experience, and the joy of both eating and making good food. Because that´s one thing I really, really love to do. And all the benefits, expreiences, both good and bad, I will share with anyone who´s interested!
Sat Nam :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)