hva er det i de greiene her??

Vært laber aktivitet fra meg her i det siste, rett og slett fordi det har vært så mye aktivitet andre steder. Det betyr ikke at jeg har slutta å kokkelere å duppedude eller nerde av den grunn. Tvert imot. Siden sist har jeg for eksempel vært på kurs med Madhu (madhusmat.no) å lært enda mer. Det var et herlig kurs med en fin blanding av både desserter, hovedretter og sideretter. Noen av rettene benyttet dehydrator, men ellers var de svært enkle å tilberede. Det jeg imidlertid likte best var at de fleste ingrediensene var forholdsvis billige og lette å få tak i. Vi fikk blant annet en pate hvor alle ingediensene faktisk er å finne på en Rema butikk. Med mindre man vil ha det helt økologisk da. Det mest avanserte vi brukte var chia frø og kokosnøtt, noe man får på fler og fler innvandrerbutikker. Ikke er de så ille dyre heller og det smaker helt himmelen om man bruker kokosvann sammen med kjøttet. Hun laget blant annet en is som var helt beyond. Iskrem maskin er noe fler og fler skaffer seg, noe som også gjør at det sikkert ikke er så vanskelig å oppdrive en på finn... og appropos hjemmelaget is, jeg leser stadig i denne boken om tilsetningsstoffer der er is blant eksemplene. For eksempel på en boks dyr og fin vaniljeis er det gjerne bilde av en vaniljestang og det ståt kanskje til og med på boksen at den inneholder ekte vanilje. Det må stemme, men det er stort sett i mikroskopiske mengder, kun for å kunne skrive det på boksen. Resten av vaniljesmaken kommer fra stoffet vanilin som er fremstilt av råttent treverk (!). Jeg skal ikke gå for mye i detalj her, men boken gir en rekke eksempler på reklametriks om hvordan produsentene bruker både språk og bilder for å lure oss til å tro at det vi kjøper er renere enn produktet ved siden av eller at det er bra for oss. Bare observer hvilke følelser ordet "hjemmelaget" vekker hos deg, eller utsagnet "ekte vaniljeis". Begge to er like tomme utsagn som produsenten ikke trenger å svare for, men hos forbrukeren vekker det et helt vell av følelser og asossiasjoner. Siste trend ser jo ut til å være å skrive alle reklamer på dialekt. "Eplejuice frå Hardanger" mot "eplejuice fra Hardanger" er faktisk ganske stor forkjell.
Jeg har faktisk blitt så nerd at jeg noen ganger underholder meg selv litt med å kikke på innholdforteknelsen på de mest bogus produktene i butikken. Noe av det sykeste må være Fun brusen. Du vet, den med bare en kalori helt uten sukker. Så sunt som bare det. På næringstabellen bakpå står det kcal 1, mens på både fett, protein osv står det 0. 0 nedover hele rekka. Da må jeg bare spørre, hva inneholder den egentlig da? Hvilke produkt av naturen er det som er så vanvittig tomt men fortsatt et stoff, som i tillegg er spiselig?
Dette kunne jeg skrevet side opp og ned om. Det skal jeg ikke gjøre. Jeg kan heller avrunde med å informere om at en gjennomsnittsperson i den industrialiserte delen av verden får i seg i gjennomsnitt 7,2 kg tilsetningsstoffer i året...! Kroppen vår ble designet og tilpasset for hvem vet hvor mange år siden, etter de råvarene som fantes i naturen da. Å be kroppen deale med alle disse nye stoffene og prøve å få noe fornuftig ut av dem er som å be en vaffelselger å administere Kraft Foods, eller å be Luxenbourg ta ansvaret for Russland... Sykt mye å lære på kort tid, en umulig oppgave. Og hva leder det til? Stress.... Mer om det senere.  :)

Bokvete!

Bokhvete er en hit. Den kan brukes til så mangt, er ganske billig, mild i smaken, lett å spire, lett fordøyelig og inneholder mange næringsstoffer. Ei heller er den et kornslag og inneholder ikke gluten, men en nøtt. Hel bokhvete fåes på blant annet Helios.
Man spirer den på følgende måte; ta for eksempel en neve å legg i bløt om morgenen. På kvelden, før man legger seg for eksempel, skyller man dem godt, sprer dem litt ut på en skål og tar gladpack over. La stå på kjøkkenbenken over natten. Neste morgen, skyll igjen og klar til bruk! Ingen fancy spirekasse nødvendig her. Det er kjempegodt å blande med frukt, gjerne pære, eventuelt sammen med litt kokosfett og litt søtt. Da får man en silkeaktig grøt. Den kan også brukes i kakedeig som jeg skrev om tidligere. Her om dagen blandet jeg den med kakao, karob, litt kokosfett, kokosmel og agave og litt krydder. Lot det stå i kjøleskapet i noen timer og fikk noe jeg syntes var ikke så langt fra sjokolademousse. Jeg elsker alt som har ganske "mushy" konsistens, altså ikke rennende suppete men heller ikke pudding. Noe midt i mellom. Bokhvete er en bra base for å oppnå nettop det uten å måtte bruke så mye tunge dyre greier, nøtter osv. Dessuten får man alle de positive egenskapene som spirer har. Jeg er på en stadig jakt en alt som er mushy, yogurt er en ny favoritt, men bokhveten er en stayer ;)

Gudinne/Vorspieldrikk!

Denne her er en smule eksklusiv, men verdt det spør du meg. Det begynte som en gudinnedrikk men har så videreutviklet seg til å bli blant annet vorspieldrikk, for meg hvertfall. Jeg drikker ikke alkohol pr dags dato, men er svært glad i å gå ut å danse og treffe folk. Som vi alle vet kan det ofte bli sent og da kan det være bra å ha noe å gå på. Men først, Gudinnedrikk....
Den kan lages kald eller litt varm, alt ettersom. Hvis jeg lager den kald bruker jeg helst kokosvann, varm bruker jeg en blanding av varmt vann og nøttemelk hvis jeg har eller bare kaldt vann.
Fo varm: kok opp litt vann. I en blender ha oppi ca 2 teskjer kokosfett, og eller ghee hvis du har. (ingen grunn til å spare på konfekten her, bare så det er sagt. Dessuten er ghee både sunt og godt) Hell på det varme vannet, nok til at kokosfettet smelter. Deretter følger; 1 ts bipollen (bra B vitaminkilde!!), 1 spiseskje rå kakao, 1-2 ts karob (ikke avgjørende, men godt er det), agavesirup etter smak, vanilje, (masse :), kardemomme. Hvis du vil ha den litt mer varmende er det godt med litt cayennepepper. Helt avgjørende for smaken er også himalayasalt. Jeg bruker faktisk endel, men det er kanskje bare min smak. Hvis ikke kan den søte smaken bli litt "flat" og det er fort gjort å ha oppi for mye. Det er noe med kontrasten tror jeg.
Skal du bare ha Gudinnedrikk stopper du her. Ha eventuelt oppi litt kokosmel for å få en litt tykkere konsistens, men ikke for mye, da blir den litt melete.
For vorspieldrikk, utholdenhetsdrikk om du vil, (jeg brukte denne en morgen jeg hadde sovet i ca et time og skulle på skolen), ha oppi 1-2 ts maca, hampprotein eller liknende og litt mer cayenne og andre oppkvikkende krydder.

Maca er den avgjørende faktoren her. Maca er desverre ulovlig i Norge, sannsynligvis fordi det er så effektivt at det kan erstatte et legemiddel. Litt om maca, siterer fra gojiking.co.uk og ellers det jeg har lært på kurs eller lest. Kommer hovedsakelig fra Bolivia og Peru. Maca inneholder viktige mineraler som selen, kalsium, magnesium og jern. (mer om mineraler i en senere post). Essensielle fettsyrer og aminosyrer, i tillegg til en rekke andre næringsstoffer jeg ikke vet de norske navnene på. Kombinasjonen av alt dette gjør at maca styrker immunforsvaret og øker hjernekapasiteten (mineraler spiller en avgjørende rolle her). Maca ble brukt av krigere og jegere (om de var inkaer eller noe der omkring husker jeg ike helt), for å prestere maks med tanke på utholdenhet og konsentrasjon. Den har en revitaliserende effekt på eldre. Den øker også opptaket av andre næringsstoffer, og har enhormonbalanserende effekt på kvinner. Den er i tillegg en afrodisiac (vet ikke riktig ord på norsk). Det er kortversjonen. Kunne gått enda mer inn på detaljer osv, det får bli en annen gang. Maca kan blant annet bestilles fra gojiking.co.uk, har gjort det selv og det gikk fint. Hvis noen lurer legg inn en kommentar ;)

Suppe

Supper er jeg per dags dato ikke så erfaren med. Jeg husker jeg prøvde en gang for lenge siden, første gang jeg hørte om rawfood, og tenkte lissom man kunne pælme oppi alt man ellers ville hatt i en salat så ble det bra. Det ble det ikke.... Jeg klarte faktisk ikke å spise opp og det er ikke ofte.
Heldigvis har tidene forandret seg og jeg ha smakt gode rawsupper både her og der og sett at det er fult mulig.
Dagens suppe besto av 1/2 avocado, 2 tomater, litt limesaft, kokosmelk (her må man regulere etter hvor tykk og søt man vil ha suppa, hadde også oppi vann). Fersk koriander, littegrann salt, cayennepepper, spisscummin og kardemomme. Litt revet gulerot på toppen. I tillegg hadde jeg oppi litt Happy Delight. Det er en olje fra Aman Prana (helsekostbutikker) som er veldig, veldig god. Den er litt dyr, ja. Men til gjengjeld trenger man bare en teskje om dagen og da en man covered på fettsyrefronten etter hva jeg har forstått. I tillegg smaker den altså veldig godt. Ypperlig i suppe eller dressing.
Det man ofte ikke tenker på med rawfood i forhold til varm mat er at man kan bruke krydder ganske aktivt for å få en varmende følelse. En annen ting som kan hjelpe for å unngå kald mat er å ta grønnsakene og annet ut av kjøleskapet litt tid i forveien. Man kan også varme for eksempel suppe littegrann i en kjele hvis man rører mye, eller sette i vannbad. Tips fra boka "Un-coocing with Jameth & Kim". Litt hardcore på noen områder, men fortsatt mange gode tips.
Sat nam nam :)

Digg, supersunn og ikke minst BILLIG frokost!!

Fermentering er den nye vinen! (haha) Jeg viser igjen til kurset med Flavio Passos, hvor jeg ble introdusert for fermentering og i tillegg var så heldig å få med en startkultur hjem. Fermentering er en prosess hvor de gode bakteriene får lov til å vokse og gro, som i en yogurtkultur. Dette trenger imidlertid ikke å begrense seg til melk. Det er så utrolig mange flere muligheter! Blant annet ost som jeg tror jeg har vært inne på tidligere. Den hadde en nøttebase, noe som ble sinnsykt godt og passet ypperlig til ost. Jeg fikk blod på tann såklart å satte igang å fermentere både det ene og det andre. Noen litt ymse resultater, men man må få lov til å prøve og feile.
Cluet med fermentering er først å ha en god starterkultur. Enten i form av en tabelett eller en kultur fra en tidligere prosess. Man tar så det aktuelle "produktet" som skal fermenteres, det være seg nøtter, frø som solsikke, sesam, gresskarkjerner osv. Legger det i bløt over natten for deretter å kjøre det i blenderen morgenen etter. Så har man oppi kulturen og setter det hele i en beholder. Den må ha litt luft så det kan være lurt å dekke det til med en klede med strikk rundt og ikke et tett lokk. Den kan fint stå på kjøkkenbenken. Prosessen tar ca ett døgn, kommer såklart litt an på mengden, men det går faktisk ganske fort selv om det er mye. Etter det kan man oppbevare den i kjøleskap, da går prosessen mye saktere, eller man kan la den stå litt til hvis man vil ha den mer sur. Det er ihvertfall slik vi har gjort det her i huset. I begynnelsen skal man ta det litt rolig og ikke spise så mye av det ifølge Flavio, for å bygge opp tarmen. Men det er innsatsen verdt. Ikke bare får man et mye bedre rustet immunforsvar, fordøylsen blir bedre, og man blir skikkelig våken. Mat blir ikke stort mer levende enn dette.

Vi kom fort fram til at havreyogurt er tingen. Den er billig, økologisk og ellers god i smak og konsistens. Jeg blander den gjerne med litt bær, til nå har det vært rips. Det blir en herrrlig rosafarge som er bra å starte dagen på :) På den øverst hadde jeg oppi karob i tillegg. Ellers har jeg oppi litt agave og litt kardemomme. Søtning og krydder er noe man finner ut av. Ellers hadde jeg på litt hakkede mandler og gojibær, men det kan selvsagt også være hva som helst. Å pynte maten er faktisk veldig stas!
Så hvis noen i området vil ha lit startkultur så er det bare å si fra! Det må være noe av det smarteste man kan gjøre tror jeg for å forberede kroppen på høst og basilusker.

Anonymous Taster

Shit jeg har skrevet anonymous feil! men alle skjønte vel at betydningen var anonym åkke som. Detter er en utenforstående tunge med skills til å si mer av det, mindre av det, eller stopp ikke putt oppi noe mer. 

2 gode dipper, uten tilsetningsstoffer

Laget en god dressing i helgen, i et forsøk på å lage en slags Waldorffsalat (!). Hvorfor jeg fikk det over meg vites ikke, men jeg skal ikke kimse av inspirasjonens kilde så lenge den kommer. Salaten var enekl men god, spinat (fordi det var billigst...) revet agurk og revet eple, noe som gir mer saft og jucyness. Druer, med stein, da de uten er tulledruer. De er manipulert til å bli stenfrie men kan dermed ikke reprodusere seg, blir litt som et menneske uten navel. De er altså mest sukker og har lite næring. Frø er egentlig veldig bra! Anywys, litt vannede valnøtter var det også. For å få til den søte kremaktige sausen jeg innbiller meg egentlig består av fløte, brukte jeg kokosmelk. Jeg putta i en fiken eller to, litt agave, litt lime og muligens litt kardemomme og vanilje men det var isåfall ikke så mye. Jeg har foressten oppretta en liten notatbok som ligger parat ved blenderen så jeg kan skrive ned oppskrifter i gjerningsøyeblikket. De beste skal jeg prøve å bringe videre i en litt mer konkret form enn til nå :) Jeg må ærlig innrømme at jeg digga den sausen og tror den kan funke fint til mye annet også. dagen etter brukte jeg den til en ganske krydret saus og det ble bra.

"Dagens" var avocado, som jeg igår fant ut at egentlig er veldig god som den er. Kjørte den i blenderen for å lage guacemole, men stoppet etter sitron og olivenolje. Det enkle er ofte det beste. men det var igår. Idag puttet jeg oppi sitron, litt vann, litt agave, den ene fiknen (det er en ny hit) og kokosfett, spisscumin, litt gurkemeie og kanel. Vet ikke om det gjorde det store utslaget, men likevel. Helheten ble en lit søtlig, krydret, kremete, herrrlig grønn sak som ble digg sammen med krydderdippen jeg ikke husker hva jeg hadde i. I tillegg hakket jeg litt eple og delte noen druer som jeg satte oppi. Dette smørte jeg på noen blader med hjertesalat. Jeg tok ikk bilde av akkurat det, men prinsippet er det samme som på bildet over, som var søndagsmiddag.
Jeg må med hånda på hjertet si at jeg drømmer om en verden hvor det er noe slikt som dette man får om man bestiller seg en kebab, og ikke kværna gris på stereoider og antibiotika, full av frykt og adrenalin.
Jeg har lest litt i en bok som handler om tilsetningsstoffer. "Den hemmelige kokken", en beskrivende tittel. En ting er hva alle disse bogusstoffene er laget av. Jeg må si noen har vært svært kreative for å komme fram til at man kan lage overflatebehandlingsmiddel av hønsefjær. Det er heller ikke få av stoffene som er animalsk baserte. Det viktigste poenget synes jeg likevel er at om et produkt inneholder smaksforsterkere og aromastoffer, noe svært mange gjør, sier det for det første at den naturlige ingrediensen er ganske lavt representert, eller av så dårlig kvalitet at det ikke gir opptimal smak. Eller så blir råvarene så dårlig behandlet at de trenger kamuflasje... Det finnes omlag 2800 ulike tilsetningsstoffer og kontrollen av dem har vært svært liten. EU har drevet en gjennomgang siden 2000 som visstnok skal være ferdig i år i følge den boken, men hvem vet. Siste på tilsetningsfronten; søtstoffet aspertam har endel av oss (takk Gud) blitt oppmerksomme på. Det er 200 ganger så søtt som sukker og har flere rimelig dodgy sideeffekter. At ikke folk skjønner at det er for godt til å være sant at man skal kunne drikke brus som før bare den er sukkerfri. Den nye badassen er imidlertid sukralose som er 600 ganger så søt som sukker (!!!!!). Det forekommer blant annet i yogurt og ketsjup. Problemet er at det ikke brytes ned i kroppen, men heller ikke av noen kjemikalier. Resultatet er da at denne klororganiske forbindelser renner ut i elver og sjøer i uendret form og kan rett og slett bli et miljøproblem!
Her kommer virkelig uttrykket det enkle er ofte det beste til sin rett... Everybody wins spør du meg :)

Ja jeg tar det (nesten) litt personlig

Ok. Så til dette kalaset vi hadde på lørdag (hvor litt av poenget var å bruke mine godtroende venner som prøvekaniner), skulle disse kakene lissom være the grand finale. Når det kommer til kaker kan jeg holde på i det uendelige. Det er som om hjernen min konstant er "on duty" hele tiden. Eksempel, vi; min Anonomus Taster og jeg, lager en eller annen frokostsmoothie av noe slag eller får en servert en et sted. Så er den ofte ganske god, gjerne helt perfekt i seg selv, men likevel begynner kværna å gå. "Hvordan kunne den vært enda bedre? Hva er denne søte kryddersmaken? Lurer på hvordan den hadde vært med  litt.....? Hvordan lage en kake med .... og.... ? Osv. Eller vi ser på film og ser noen spise noe skikkelig digg, kanskje på the OC (som ikke er film at all), hvor de spiser bagels og pannekaker i tide og utide. "Går det an å lage en sunn pannekake som fortsatt er god?" Bla bla bla. det går faktisk så langt at jeg har begynt å få et eget tryne når jeg setter igang. Så min Anonomus Taster kan se det på meg å spørre eller heller konstatere at "nå lurer du på hvordan du skal få konsistensen til å bli sånn uten nøtter" osv.

Men tilbake til kakene. Jeg ville prøve å lage noe annerledes enn jeg hadde laget før, altså uten bær og kakao (!). Det skulle bli mojito og pina colada kaker. Det store spørsmålet om dagen har også vært hvordan lage en digg kake uten 3 kg uvannede nøtter. (Kommer tilbake til det med nøtter senere, når jeg er i modus for det, det er noe jeg "feel stronly about", min Taster skulle kunne samtykke i det). Konseptet med mojiokaka var, bortett fra det rent innlysende, å bruke spiret bokhvete istedet for nøtter. Etter min mening ble det en suksess. Jeg følte meg som en forsker som hadde gjort en skikkelig breakthrough som Menneskeheten ville ha nytte av, haha. Det ble jo deig lissom!! Sikkert noen som har gjort det før, men for meg var det upløyd mark. I tillegg putta jeg oppi en tørlket fiken, noe som gav en mild søtsmak samt trakk litt fuktighet. Alt for å unngå disse nøttene, men det ble godt. Resten var greis skuring, lime, agavesirup, litt kokosfett for å få det litt stivt, masse mynte og litt kokosmel for å få rett konsistens. I omtrent alt jeg lager, især det søte, har jeg alltid litt himalayasalt også. Ellers tok jeg det ganske easy med krydderet, kanskje litt vaniljepulver. Bunnen var bløtlagte mandler, igjen litt kokosmel og en eller to tørkede fikner, salt og agave. Den er under utvikling. Både jeg og forsøksgjengen syntes det funka bra, hvertfall var det det de sa.
Verre var det med pina colada kaka. Igjen, også ganske åpenbare ingredienser, ananas, kokosmelk, litt kokosfett, en fiken (hadde ikke noe annen tillittsvekkende tørket frukt for hånden) agave osv. Denne røra skulle blandes med finmalte kokosflak, et "knep" jeg lærte på kurs med Flavio Passos, (sikker mer om han senere). So far so good. Røra/deigen ble god som bare det den. Men den ananasen var en slu en. Hadde det vært et periodesystem over fukt og grønt skulle jeg søren meg putta den i den båsen med de mest ustabile og usamarbeidsvillige stoffene. De du ikke kødder med, som virker ubrukelige til alt annet enn å skremme deg med fare for radioaktivitet hvis de får reagere med noen andre stoffer. Mens røra stod i kjøleskapet skjedde det en eller annen mystisk kjemisk reaksjon som gjorde at hele greia smakte beskt fett med en ettersmak av såpe. Heretter er ananas bannlyst fra mitt kjøkken. Barnslig, ja kanskje. Jeg syns jeg hører en eller annen fruktens ambassadør som sier noe sånt som at "alle fruktene er like fine med hver sine unike kvaliteter, bla bla bla, ingen kan diskrimineres over en annen osv". Jeg nikker sikkert tilsynelatende helt enig på den kongressen og stemmer for den vedtekten. Men over min dørstokk kommer den lenger ikke. Heldigvis sa testerpanelet klart i fra og satt ikke å tvang i seg noe som helst. Vi brukte sikkert ti minutter på å analysere og lure på hva som hadde skjedd, for så å snakke litt dritt om anansen..
Og hvis noen lurte, jeg var igang omtrent øyeblikket "katastrofen" (for å være litt dramatisk husmor) var et faktum, med å lure på hva jeg skal bruke istedet....
Sat nam!

Anna Purna in da house!

Middag med de herlige jentene mine! Etter et kurs med Flavio Passos fikk jeg masse inspirasjon, blandt annet til disse rullene. Det er "ost" laget av fermentert mandelmasse. Eller, det var det først, den laget jeg for noen dager siden og den ble god. Så god at min "anonomus taster" spiste eh hel del... Et kjempekompliment! Min taster er min venstre arm, haha. Så da jeg stod der og skulle lage disse rullene og ikke hadde noe ost måtte det gå etter improviseringsmetoden. Da kan kreativiteten slippe til, wich is good. Det ble en salig blanding av mandelmasse fra bløtlagte mandler, purre, sitron, tamari... Flate jeg må lære meg å skrive det ned med en gang. Men det ble bra, skal føre det på når jeg kommer på det eller prøver igjen :) neeeeeerd....

Sat Nam Nam :)

Welcome to my blog Sat Nam Nam!
This blog will be about health, raw food and other topics that has a connection to this, such as spirituality and psychology. I am neither a chef, doctor, therapist or psychologist. But in my 24 years in this life I have worked a lot with these things. I will talk more about that later probably.
First however, I would like to explain the name Sat Nam Nam. Sat Nam is sanskrit and means "true identity", ultimately our identity as non seperate, as God, which is what I believe. Nam nam, for anyone who don´t know, means "yummy" in norwegian. So good food, to help us on our way to find our true identity!
I think it all comes together very beautifully, because food holds tremendous power and if we acnowledge this and use it to our benefit, things can really happen. When our bodies and minds function on top level, other things in life just becomes so much easier! I will talk more about this for sure.
I don´t want to be a moralist. I don´t want to make people fell bad over anything or be a judge of any kind. All I want is to try to share my experience, and the joy of both eating and making good food. Because that´s one thing I really, really love to do. And all the benefits, expreiences, both good and bad, I will share with anyone who´s interested!
Sat Nam :)