Nyyyyyte!!!!!!!

  Mmmm..... Hvordan kunne jeg glemme det lissom? Mkan kan det bli mye preik (i diverse rawfoodguru bøker jeg har pløyd gjennom i det siste )om at man ikke skal være emosjonelt knyttet til maten, at man virkelig må kjenne etter hva man egentlig trenger istedet for å spise etter vane, eller fy skam, følelser.

Vel, jeg kan fortelle dere at det finnes noe som er sikkert hundre ganger verre, og det er å spise etter hue. (For dere fine fruer og herrer les: hode). For er det en som hvertfall ikke har peiling på hva en skal spise så er det hodet.

Man følger kanskje klokka, typ "jeg kan da ikke spise nå eller være sulten for det er jo bare tre timer siden sist...bla bla bla", "jeg koste meg jo igår, derfor kan jeg ikke.....bla bla". Eller klassikeren, "men jeg spiste jo en bolle istad og jeg tok trikken til jobb, ergo kan jeg ikke spise...bla bla bla".

Fy &%#$"^^^!!!§ jeg er så SYKT lei det !)/&%*?§§ spillet der ass!! Plutselig blir ALT et problem, maten blir omtrent ond, og til slutt sitter du igjen med grønt gress, vann, litt agurk og selleri. Du tror du gir deg selv og kroppen din du trenger, men skjønner ikke hvorfor du er så miserabel hele tiden.

Vel, kropp og sjel henger nå engang sammen. Det er en fin linje mellom å spise for å dekke følelsmessige behov man ikke tør kjenne på, spise bort sinne, stress eller kjedsomhet (ensomhet), og det å nære og tillate følelser.

Jeg tror mange av oss spiser for mye eller har et knotete forhold til mat rett og slett fordi vi ikke (tillater oss) å nyte den. Vi glupsker nedpå, tenker at dette burde vi ikke spise, eller vi smaker ikke riktig etter. (kanskje fordi vi spiser det samme hver dag eller er opptatt med noe annet).

Jeg tror mye av løsningen ligger i å oftere spise det man har lyst på. Her i Norge er vi ganske pietistiske i hue. Vi er sykt strenge med oss selv og har ikke akkurat en lang tradisjon på å lage mat som er god. Det kan kanskje virke som harde ord, men etter min mening er norsk matkultur bygget rundt at maten har en funksjon nemlig næring. Den kan smake godt til jul, men smaker den godt ellers i året også koser vi oss for mye. Fy skam oss.

 Er det dette som får fram nytelydene?

Eller er det dette?

Er det da rart at vi har et omtrent konstant behov for å kose oss men aldri egentlig får dekket det fordi det faktisk ikke blir dekket? For når vi da skal kose oss går vi kanskje bananas i godteposen, og det er jo ikke så rart når vi er i konstant kosemanko. Resultatet blir at vi gir oss selv mental deng og ikke mye kos satt vi igjen med.

Ikke at jeg har vært i Italia, men se på italienerne! Det er folk som kan nyte det! De sparer jo ikke på noe med mozarella, basilikum, pesto og fløte til ca hvert måltid, pluss vin! Men er italienerne de mest overvektige i verden?

 Ja jeg har lest eat, pray, love, og ja jeg syns hun har et poeng!

Skal du først spise så gjør det med hjertet og nyt med hele deg, hver bit. Spis den maten som tar deg nærmere hjertet ditt. Ikke den som pleaser den indre dommeren, som er billigst (fordi du ikke tror du kan unne deg selv bedre), eller som du spiser hver dag uten å tenke på det.

Ja, kjenn etter på hva du egentlig trenger, men ikke for å bytte ut grandisen med en tørt salatblad (det klassiske skrekk eksempelet), men kanskje heller en deilig hjemmelaget suppe, noe deilig frisk frukt eller en rå sjokolade? ;) Man skal nære seg selv, hele seg selv.

Vinn - vinn!

Jeg prøver å ha en innfallsvinkel til mat og ernæring om at jeg ikke skal dømme noe nord og ned uten å ha prøvd det. Til eksempel spiste jeg kjøtt en liten periode etter å ha vært vegetarianer/veganer i seks år. Det var litt av en opplevelse.

Jeg har ingen problemer med å innrømme at første gangen jeg spiste kjøtt var det sykt digg. Jeg hadde helt glemt åssen det var og det ga meg vilt mye energi. Jeg spiste en diger, økologisk burger og nærmest fløy hjem etterpå, så mye enrgi fikk jeg. Jeg fikk i tillegg skikkelig dilla og fortsatte å eksperimentere med kjøtt.
Det var jo litt alright å endelig kunne sitte i familieselskap og ikke være "hu vanskelige".

Selv om det var aldri så godt, ga meg et kick (som når du bryter en regel) var det ikke til å unngå at ikke bare magen stoppen opp (selv om jeg drakk aldri så mye fermentert papaya), men at også humøret havnet nedi dumpa. Jeg ble rett og slett skikkelig nedtsemt og ute av balanse. Kicket jeg fikk i starten ble erstattet med en tung og trist følelse jeg ikke klarte å unngå.

Jeg fant altså ut at kjøtt ikke funker for meg og gikk ettrhvert tilbake til å være nesten helt raw og helt vegan.
Når folk har spørsmål rundt en slik diett dreier det seg stort sett om proteiner. Jeg kan med sikkerhet si at det ikke var proteiner jeg savnet med tanke på kjøtt.

Som "rawfood-ist" er proteiner faktisk det minste problemet. Spirulina, en alge som fler og fler har hørt om og som det forskes mye på, inneholder faktisk mellom 60-70% protein. Det er veldig lettopptakelig siden proteinet kommer i form av aminosyrer, som er det kroppen bruker for å bygge proteiner.

Mye av proteinet i maten vi spiser går i tillegg i stykker når vi varmer det opp. Med andre ord er ikke kjøtt en prima kilde til protein. SÅ kan man jo også spørre seg; oksen, eller elgen for den saks skyld, som er så stor at den kan knuse en bil omtrent. Hvor fikk den proteiner til å bygge slike muskler?

Hvorfor ikke bare "cut the middle man", (og la han gå å gresse i fred) og få proteinene sine gjennom alger, grønne blader (som grønnkål) eller hamp?

Faktisk går så mye som 80% av næringen bort når vi varmer opp maten. Det i seg selv betyr jo at 80% av energien, (produksjon, pakking, sending... hele prosessen til maten kommer på bordet) var til ingen nytte. Vi vil jo måtte spise mye mer for å få i oss nok næring.

Det eneste du trenger å gjøre er å kjøpe de samme grønnsakene som før, bare ikke koke dem! Og både du, kroppen og kua eller elgen eller hvem det måtte være, vil ha det enda bedre :)

Litt rå på reise

Igjen, det har vært et lite opphold i bloggingen her. Det betyr ikke at jeg ikke har fortsatt researchen!!

Har blant annet vært i India å erfart hvordan det er å prøve å være raw der. Å være raw på reise er en liten utfordring i seg selv. Man har ikke alt stæsjet sitt tilgjengelig og har heller ikke full oversikt over hva det vil være å få tak i, eller hvordan fasilitetene er i forhold til hva man kan tilberede selv osv.

Jeg vil si India var en utfordring, men en veldig fin erfaring. Grunnen til at jeg prøvde å være raw til å begynne med var aldeles ikke for å være sær, men jeg kjente med en gang at det var det kroppen min hadde lyst til. Indisk mat er dritdigg, jeg er den første ti å innrømme det. Men den gjør meg ganske treg og litt sluggish.

På denne reisen skulle jeg være på et ashram og ville gjerne ha en kropp som samarbeidet, i tillegg til at jeg ikke ville bli syk selvsagt.

Sist gang jeg var i India hadde jeg masse motforestillinger mot maten før jeg dro og var veldig bekymret for hva jeg skulle gjøre i forhold til det siden jeg kjente hvordan kroppen min takler slik mat. Det viste seg derimot ikke å bli et problem. Mye fordi jeg fant noen veldig høykvalitet steder å spise. En erfaring jeg gjorde etter det var at når jeg spiste den lokale maten, frokost, lunsj og middag, var det som om det var lettere å "dekode" India litt og "lande" fortere.
For meg er det logisk. Når man spiser maten som de lokale spiser og da også den maten landet er "bygget opp av" om man kan si det på den måten, er det som man får tilgang til landets DNA.

Dette var en oppdagelse, og jeg ville nødig denne gangen havne "utenfor" og aldri riktig lande men bare gå rundt i en boble. Jeg har tidligere erfrat hvor mye en kan komme nærmere noen bare man deler den samme maten. Imidlertid sa kroppen stopp. Løsningen høres kanskje idiotisk innlysende ut for enhver som måtte lese dette, og det skal jeg vøre helt enig i. Det ble jo bare til at jeg gikk til en av grønnsakshandlerne langs veien og kjøpte noen lokale grønnsaker og satte det sammen til en salat med Indisk vri.
Det fikk meg ned på bakken med en gang og jeg følte egentlig at jeg kom enda næreme stedet jeg var. Enkelt var det også.

Jeg var heldig å bodde på et sted med kjøkken. På de fleste guesthouses og hosteller er det gjerne et eller annet tilgjengelig. Det eneste man trenger er jo igrunn bare et skjærebrett, kniv og litt bestikk.
Jeggikk bananas med de lokale fruktene og oppdagen til og med noen nye. (Blant annet en nydelig liten sak som heter chico!)

Dette funket en stund. Jeg hadde pakket litt med hjemmefra, hvetegress, spirulina og en goji-kakao-nøtteblanding som jeg strødde på fruktsalaten i tillegg til litt chiafrø. Jeg hadde også med litt fettsyrer blandet med hamp som et pålegg, men den fikk ikke stått kaldt og ble dårlig. Som noen kanskje har skjønt er jeg helt avhengig av disse fettsyrene... Jeg kjente ganske fort at jeg fikk lyst på indisk mat igjen når jeg trengte å roe systemet litt. Fett virker veldig jordene og beroligende på meg og utfyller kostholdet veldig. Kun frukt og grønt for meg er rett og slett ikke nok, i tillegg til at det er veldig stimulerende. Jeg kan derfor si med en gang at skal du på reise så pririter fettsyrene! Frukt og grønt får man alltid tak i. I tillegg er det kjekt med en nøtteblanding eller liknende.

Mange vegetarianere som går over til å bli vegan går ofte tilbake til vegetarkost eller til og med vanlig kost fordi vegankost blir for fattig og de sier de savner proteinene. Dette handler ofte i større grad om fettsyrer. De oppleves i kroppen litt på samme måten som kjøtt, bare uten den ekstreme tyngen og at det er lette fordøyelig og ikke syredannende så klart.
Dette kan også gjelde dem som prøver rawfood men velger å gå tilbake til kokt mat fordi de føler de ikke får i seg "nok" av noe, eller at det oppleves som altfor stimulerende.

Fett fungerer litt som sementen mellom mursteinene. Den tetter hullene og gjør kostholdet komplett, binder og bygger.
Så om du vil prøve mer rå eller vegansk kost, fokuser på det gode fettet og ikke vær bekymret for proteinene.
Mer info om proteiner/amminosyrer i forhold til gress og alger følger i neste post!

Fet, fetere, fetest :D

Denne bloggen har ligget i dvale en god stund. Den dvalen håper jeg er over nå. :) 

Det var svært mange ting jeg gjerne skulle skrevet om rundt jul osv,  dessverre ble det ikke slik. Nå derimot er sjansen her igjen.

En sak som jeg har hatt lyst til å skrive mer om lenge er fettsyrer. Jeg begynte litt på det i høst og har siden sist forsket og lest enda litt mer.

En av grunnene til at jeg synes det er så viktig er at det er så mye feilinformasjon ute å går.  De fleste har utrolig mange ideer om hvor mye, dvs lite, fett vi skal spise og hvilke typer som er bra og hvilke som er dårlige.

Fokuset ligger stort sett på at vi skal holde oss unna mettet fett, dempe inntaket av omega 6 (n6) og pøse på med omega 3 (n3) i fisk og tran osv.

Så hvorfor trenger vi fett? Det finnes nok av grunner. Den som ikke, etter å ha lest dette går bananas på fettsyrer kan bare lese dette igjen ;)

Cellene våre består i stor grad av fett, især celleveggen. Den er bygget opp på en slik måte at stoffer lett skal kunne passere inn og ut. Næring inn, avfall ut, men den skal også være sterkt beskyttet mot inntrengere. En celle som har god tilførsel på fettsyrer kan holde celleveggen up to date og bytte ut skadede og gamle bestanddeler. Den vil altså fungere bedre både i forhold til næringsopptak, avgiftning og det vil merkes på immunforsvaret.

Huden vil selvsagt også kjennes mykere og mer fleksibel. Jeg opplever det som jeg gir huden en innsides fuktighetskrem. Vevene i kroppen vil bli sterkere og organene mer fleksible, noe som igjen gjør at de vil fungere bedre. Fordøyelsen er et godt eksempel.

Hjernen vår består av store mengder fett. Rundt nervecellenes neuroner , som er ”armen” den bruker for å gripe fast i neste nervecelle og sende elektriske signaler finnes det myelin. Myelin ser ut som pølsebrød som ligger etter hverandre og isolerer ”armen”. Det gjør at det elektriske signalet kan ”hoppe” nedover armen og det fungerer dessuten som en beskyttelse. Fett er altså viktig for kommunikasjonen i hjernen og nervesystemet generelt.

I tillegg består en rekke hormoner av en fettsyre, eller de er fettløslige på lik linje med vitaminer. (eks vitamin D).  Det betyr altså at vi trenger fett for å produsere og bruke visse hormoner og vitaminer som vi trenger for å opprettholde den daglige kroppsfunksjonen.

Etter trening bør man også få i seg en god fettsyre for å bygge muskler, da det er en helt avgjørende bestanddel i den hormonelle prosessen.

Godt fett jobber mot åreforkalkninger og er derfor bra for blodomløpet. Det bekjemper også det dårlige kolesterolet. 

Og sist men aldeles ikke minst. Fett gjør at maten smaker! :D det er et like viktig poeng spør du meg. Så hvorfor skal man da nekte seg dette?

Det var bare noen av grunnene til å spise nok og godt fett. Noen som fortsatt tviler?

Så til litt avmystifisering.

Når det gjelder essensielle fettsyrer får vi høre at vi må spise masse fisk og ta tran for å få nok n3, da vi spiser mye mindre av dette i forhold til n6. 

N 6 får vi nordmenn i oss først og fremst fra kilder som majones og liknende… ikke akkurat premium kvalitet altså. Vi får med andre ord egentlig ikke i oss nok n 6 heller, siden kilden er så tvilsom.

Begynner man å spise en høykvalitets n6 vil kroppen etter hvert lære å skille på det gode og det dårlige og velge bort det dårlige. Det blir altså ikke for mye, det skjer bare en utbytting.

Når det kommer til tran som kilde til n3 er det flere ting å rynke på nesa over. For det første, fisken svømmer i et som vi alle vet, mer og mer forurenset hav. Giftstoffene den får i seg lagres i fiskens fettvev, som er utgangspunktet for tranen som presses. Oljen produseres ikke akkurat på beste måte og den oksiderer raskere enn du får sagt essensielle fettsyrer.

Iblant tar de seg bryet med å rense vekk tungmetallene fra oljen. Men kjemikaliene de bruker til dette blir ikke fjernet. Tran er altså en forurenset, oksidert suppe av en olje. Du skal spise bra mange tabletter for i det hele tatt å få i deg noe kroppen kan bruke.

Fisk inneholder heller ikke lenger nok essensielle fettsyrer. Til nå har fisken blitt foret med oljer for at den skal bli rik på det, men produsenten ser at det blir for dyrt. De forsker nå på en måte å genmanipulere fisken til å produsere mer n 3 enn den gjør i dag.

Hvorfor ikke bare cut the middle man og alt styret og bare ta en vegetabil n 3 olje i stedet, som i tillegg er selvbeskyttet mot oksidering fordi den inneholder naturlige antioksidanter?

Vi får høre at vi ikke trenger mettet fett og at vi skal holde oss unna så godt det går. Det jeg synes er helt fantastisk er at det ikke tas med i beregningen av hvilken kvalitet fettet er.

Det blir som å lure på om det er forskjell på et råttent eple, et eple som er plukket som kart og et eple som er modnet på treet i hagen. 

Hjertet bruker faktisk mettet fett som energikilde. I tillegg trenger vi mettet fett for å ta opp kalsium i skjelettet. Det virker altså forebyggende mot beinskjørhet.  En god kilde til mettet fett er tropisk fett, som for eksempel kokosfett. Det skal være kaldpresset, ekstra virgin, økologisk og helst filtrert. I tillegg skal det se marmorert ut og ikke helt tettpakket når man ser på konsistensen.

Kokosfett kan man steke i, smøre på huden, bake med, ha i smoothie, sjokolade, rå kaker… i tillegg brenner det faktisk fett. Spiser man mye fett, og dette gjelder særlig kokosfett , vil det gamle fettvevet i kroppen begynne å bytte seg ut. I fettvevet sitter det mye toksiner og uhumsk som man da vil bli kvitt.

Kokosfett gir en langvarig og stabil energi. Det er godt for magen og fordøyelsen, i tillegg til at det bekjemper bakterier, virus og candida. Kokospalmen vokser i tropisk klima hvor sopp og parasitter er hverdagskost. Den har derfor lært å beskytte seg mot nettopp dette.

I en lang periode nå har jeg spist helt ville mengder fett. Ikke bare en essensiell fettsyre og en tropisk olje, men omtrent alt som er å få. Jeg har spist kokosolje, palmeolje, palmekjerneolje, valnøttolje, hampolje i tillegg til omega 3, 6, 9 oljen jeg ellers tar. Gjerne alt på en gang, flere ganger om dagen… Jeg har aldri følt meg bedre. Fikk helt vilt  mye energi, magen var mer happy enn på lenge, og ikke minst jeg var mer happy enn på lenge!

Så smør systemet folkens! Ikke hold dere unna godsakene any more ;)

Alt er lov!!

Heretter vil Sat Nam Nam ikke lenger dreie seg kun om rawfood.

Sat Nam Nam har vokst av seg selv og er for meg  blitt et begrep om ernæring generelt snarere enn kun om rawfood.
Vi mennesker er glade i systemer. Vi elsker regler, og vi synes det er vanskelig å forholde oss til ting hvor ingenting er feil eller på "nei -lista". Fuck that.

Det som gjør deg glad kan ikke skade. Eller som mummitrollet sier; "alt som er hyggelig er godt for magen". Hvordan kan dette være? Jo, eg tror det henger sammen slik. Vi forholder oss til maten vår og kroppene våre på en rimelig praktisk måte. Vi tror vi vet hva maten inneholder og hva den vil gi kroppen om vi kjenner dens næringsdata ut og inn. Jeg tror det er langt mer komplekst enn som så.

Mat som tilsynelatende ikke gir så mye hva næring anngår har kanskje noe helt annet å tilby som ikke lar seg måle eller forklare fysiologisk?

Ta eksempelet cashewnøtter. Flere kjente rawfood lærere holder seg unna denne nøtten eller bruker kun til fest. Nr en fordi den ofte ikke er helt rå, nummer to fordi den inneholder mye kalorier og ikke har så mye næring å tilby i forhold til andre nøtter.
Men kan noen tenke seg noe bedre enn skikkelig cashewnøtt smør? Rått eller ikke? Det oppleves som kanskje helt "unødvendig" å spise, men kanskje nettopp derfor gjør det oss godt? Vi spiser det kun fordi det er godt, men fordi vi har hørt den ikke har så mye næring får vi dårlig samvittighet eller holder oss på god avstand selv om den er fantastisk. Er det sånn å forstå at ikke alle nøtter i skaperverket er til for å spises?

Ernæring handler også om mottakkeren. Hvis vi får dårlig samvittighet over absolutt alt vi spiser tror jeg rett og slett det er skadelig.

Dette temaet er noe jeg vil forske mer på i fremtiden, men det står klart for meg at det ikke finnes noe system på hva eller hvordan vi skal spise. Eat what you like and bless it, så enkelt. All mat, selv den "verste" pottisen eller McDonalds burgeren har en unik energi som vi til visse tider eller faser i livet trenger.
Cluet er å variere tror jeg, og til enhver tid spise det som gjør deg glad!

SÅ bryt regler, utfordre dine ideer og trossystemer. Kjenn etter hva som er godt for deg og din kropp og sjel, drit i hva alle andre måtte mene ;)

Sat nam nam!

Litt av en reise

Å jobbe aktivt med mat, helse og ernæring er mer enn bare som så. Når man går aktivt inn, kjenner etter, analyserer hva kroppen trenger og føler "resultatene" på kroppen kan det fort ta uvante vendinger.

Kroppen har ingen regler på hva som er riktig eller galt. Den får for eksempel ikke mindre lyst på appelsiner selv om de er fra Istrael og beboeren av kroppen har bestemt seg for å boikotte det. Den bryr seg heller ikke om man har bestemt seg for å kun spise vegetarisk økologisk kost. Bilføreren kan mene det han vil han, men iblant trenger bilen olje, og ikke alle biler går på bensin, noen trenger diesel.

Det er fort at når man holder seg unna visse matvarer, eller har en viss diett, i første rekke av helsemessige årsaker, at man også etterhvert gjør det til en del av den man er. Man identifiserer seg med å være den personen som aldri spiser boller, alltid velger urtete fremfor kaffe eller bare spiser rawfood. Slik vil etterhvert også andre se en. Hvem har vel ikke møtt på en som er vegetarianer på sin hals, hvor overassket hadde man ikke blitt om man så neste dag traff personen med en kebab i hånda?

Slik kan man ende opp med å holde sine egne ideer i live fordi det er slik andre ser oss og det er slik vi liker å bli sett og liker å være. Vi liker å være den som er "flink" og aldri spiser for eksempel sukker eller junk food. Ikke helt usannsynlig føler vi os også bedre enn de som gjør det. Ifølge alt vi har lest er vi jo faktisk det, vi holder oss jo mye sunnere!

Men det fungerer ikke alltid slik. Kroppen, som livet, liker iblant å lure seg på bakfra å klype oss litt ertent å si "så du trodde du visste hvordan det hang sammen"? Noen ganger trenger vi å få ideene våre testet litt.
Gjør vi det vi gjør fordi det er hundre prosent riktig for oss, i vårt liv, for vår kropp? Eller gjør vi det fordi vi har lest det, fordi de andre på jobben gjør det, eller fordi vi har gjort det så lenge at nå kan vi ikke slutte? Noen ganger klamrer man seg så fast i ideer at man tror verden vil falle sammen om man slipper dem. Eller i det minste få kreft, bli heroinst og våpensmugler... ;)

I vinter hadde jeg en periode hvor jeg bare ikke gadd å opprettholde flinkisidentiteten. Når jeg kjente godt etter hadde jeg ikke lyst på spirulina til frokost men brødskive med gulost. Ikke så altfor grovt brød heller. Til middag ville jeg ikke ha salat og quinoa men frossen pizza. Og jeg ville ha helt vanlig smågodt til tvkosen.
I forkant hadde jeg hatt endel problemer med magen. I den pereioden jeg spiste "helt crazy" som jeg tenkte om det, men som snarere var gjennomsnitts norsk diett fungerte magen utmerket. Ikke døde jeg heller, og ikke syntes vennene mine jeg var et dårligere menneske. Kankskje snarere mer menneskelig?
Ironi.

Ikke hold så hardt på ideene. Man kan lære utrolig mye av kroppen om man virkelig lytter. Ikke bare om det rent fysiologiske som skjer, men også om seg selv som person og menneske.
Å klamre seg til en viss livsstil utifra en frykt om at alt vil alt annet vil rakne om dette skulle falle er svært vanlig tror jeg. Det kan bare være litt vanskelig å kjenne igjen.

Så tillat livet å komme å klype deg litt. La deg overasske. Kanskje ting ikke var som du trodde likevel, men enda bedre?

God fornøyelse :)

Have your chocolate and eat it too!

Jeg vet ikke helt når eller hvordan det skjedde, men det er blitt vinter... Om sommeren er der lett å sitte å si at "ja denne vinteren skal ikke bli som den forrige da vi satt inne hele tiden bare fordi det var kaldt". Lett å være tøff i trynet når det er tsjorte vær.

Foreløpig ligger det imidlertid an til å bli som i fjor... Det er forsåvidt ikke noe galt i det heller.

Det er også lett å være tøff i trynet når man bor innen rekkevidde for ekvator å si at man bør være raw hele året. Haha, that´s just not happening.
Jeg har gjort det til en regel å ikke ha noen regler... Å være rigid å skulle si nei til noe og ja til noe annet bare fordi man har bestemt det blir helt feil for meg. Man må bare forholde seg til hva som er riktig der og da.

Til nå har jeg sakt men sikkert faset inn litt varm og varmende mat. Flere grønnsaker bør ikke spiser rå, så å spise dem som vintermat er ikke dumt. Blant disse grønnsakene finner vi både brokkoli og blomkål. Spinat gjør seg både rå og dampet. Å dampe grønnsaker er en veldig skånsom måte å tilberede dem. Vitaminene forsvinner ikke i kokevannet og de stekes ikke i hjel eller i dårlig fett. Dessuten er det veldig enkelt og går fort! Dampet brokkoli med hirse og litt ghee er blitt en hit her i det siste.

Man kan også passe på å inkludere flere varmende krydder og grønnsaker. blant disse finner vi ting som ingefær, paprika, chili, cayennepepper, kardemomme og liknende krydder. Mange grønnsaker føler jeg er forholdsvis nøytrale mens noen er mer kalde enn varme, som agurk og isbergsalat. Det ligger jo praktisk talt i navnet... Man trenger absolutt ikke slutte med dem, men kanskje passe på å veie opp med noe ekstra varmt.

Vintertid er jo også selvfølgelig sjokolade tid! Og her gjelder det å ikke holde tilbake. Å lage rå sjokolade er ikke vanskelig og faktisk veldig morsomt. Hvis man rigger seg litt til med gode ingredienser kan man skikkelig leke sjokoladefabrikk. Ja det høres kanskje barnslig ut, men jeg er av den oppfatning av at det bor en Willy Wonka i oss alle. Han må bare få komme ut.
Kakaomasse og kakaosmør smeltes i vannbad, sakte og forsiktig ved lav temperatur, man kan behandle det litt som fersk gjær, er vannet for varmt "dør" sjokoladen. Da går man glipp av veldig mange godsaker.
Å smelte går rimelig radig om man skraper av kakaomassen og smøret med en kniv istedet for å kutte av klumper. Så er det bare å legge til agave eller palmesukker som søtning. (Ingen ting i veien med å bruke hvitt sukker heller, rå sjokolade vil fortsatt være mye bedre enn den brente) Legg til hakkede nøtter, gojibær, krydder som kanel, cayenne, kardemomme. Litt karob er også utrolig godt, vanilje et must spør du meg. Litt salt kan være lurt. Man kan også eksperimentere med eteriske oljer som appelsin eller peppermynte. Nam.

Så litt om kakao! Kakao inneholder mineraler, masse antioksidanter og andre stoffer som blant annet øker følelsen av lykke og velvære. (Phenylethylamin og anandamin).
Vi vi vesten går nesten med konstant magnesium mangel. En av grunnene til det kan være at kaffe trekker det ut av kroppen. Og vi drikker jo som kjent mye kaffe her i landet, meg selv inkludert. Ikke noe problem, så lenge man tar en råsjokolade ved siden av! Hvem sier vel nei til det? You can have your chocolate and eat it too.
Magnesium er viktig for musklene og spesielt hjertet benytter seg mye av dette mineralet. Vi finner 18 ganger så høye verdier av dette i hjertet enn i blodet forøvrig. Magnesium er det mineralet som er i manko når det oppstår hjerteproblemer.
Mgnesium senker også blodtrykket ved at blodet ikke koagulerer så lett/mer enn det skal. Her kan det være nyttig å merke seg at kvinner som har en heftig eller lang menstrausjon kan gjøre lurt i å holde seg unna kakao i disse dagene for å ikke gjøre det verre. Så kan man heller ha skikkelig kakaofest etterpå!

Magnesium hjelper også hjertet til å pumpe mer effektivt, noe som igjen vil gjøre oss mindre anpustne. Det gjør oss også mindre stive og støle. Mangel kan lede til muskelkramper. Det øker hjernekapasiteten, holder skjelettet sterkt, er godt for fordøyelsen og støtter mange avgiftningsprosesser i kroppen. Det var bare magnesium.

Kakao har mer antioksidanter enn rødvin, blåbær, acai, grapefrukt og gojibær til sammen. Antioksidanter beskytter DNAet vårt mot frie radikaler som kommer å lager kluss når en celle kopierer seg. Det virker derfor både foryngende og beskytter mot kreft.

Ellers inneholder kakao sink som er iktig for leveren, bukspyttkjertelen og immunforsvaret, i tillegg til andre viktige enzymatiske reaksjoner i kroppen.
Dette er bare et svært kort sammendrag og ikke i nærheten av alt kakao gjør for kroppen. Les mer i Naked Chocolate av David Wolfe & Shazzie (anbefales!! herlige oppskrifter...) eller Supermat av Trine Berge og Sara Chacko.

Jeg vil likevel få poengetere at kakao faktisk gjør mye godt for psyken og humøret. I disse mørketider er det fort gjort å gå inn i en hule, eller enda verre et hull. Dette kan til en viss grad unngås om kjemien i hjernen og kroppen generelt er på stell.
Kakao må være noe av det letteste man kan få i seg av supermat. Det kan brukes i omtrent alt i så utroig mange former. Alt fra som pulver i smoothies, som sjokolade, i kaker, knaske nibs for den som liker det...
Helt på tampen, kakao og spirulina øker effekten av hverandre, det blir en skikkelig kule av en energinæringsbombe. Kanskje det hjelper for å komme seg ut av døra?

God kakaofest!