Dette innlegget kunne overhodet ikke vært skrevet for en måned siden. Det sier litt om hvor radig utviklinga går som man er på rawfoodvogna. Jeg har sporadisk lest andres rawfoodblogger, men ofte gitt opp fordi folk virker så himla skinnhellige med sine spinat-og-spirer-drikker og jeg har ikke kunnet relatere til noen av deres erfaringer. Vel, kanskje jeg er blitt en dust selv, men det har i så fall skjedd rett under nesen på meg.
La oss begynne med fettet. Det er umulig å finne en entydig melding om fett. Hva som er bra og ikke, hvilke typer og i hvilke menger osv osv. Er det noe bransjenerdene virkelig hisser seg opp over så er det fett. Takket være det er det blitt stemplet til hovedmistenkt for fedmeepedemien. Resultatet ser vi gjennom en masse tullete (og dyre) lettprodukter fulle av alskens svada. Dette er etter min mening ikke sunne produkter men markedsføring som tjener penger på folks fettfykt. (nødvendig med noen fete typer for å få fram poenget her, haha)
Saken er at fett er fett. (Obligatorisk ordspill). Her om dagen var det noen som videreformidlet en "filosofi" om at det er det blandede kjemiske fettet som er skurken, ikke det vi finner i naturen. Den slang jeg meg umiddelbart på. Skal ikke legge ut om margarin og transfett denne gangen, men det er nok en gang resultater av markedsføring og økonomiske hensyn. Ikke forskning som er interessert i din helse.
For noen uker siden kicka jeg fullstendig på fett. Jeg har alltid brukt litt i mine smoothier, men kanskje mest fordi jeg elsker konsistensen det gir. Jeg har derimot aldri tatt i skikkelig. Så en dag var det ikke tilstrekkelig med en halv spiseskje kokosfett, heller en stor. Pluss Aman Prana olje, en kvart avocado, en teskje ghee i tillegg til chiafrø. Nam! It was heaven. Kroppen digga det, min tørre hud ble myk, fordøyelsen fungerte bedre enn noensinne og det føltes generelt som hele maskineriet haddeblitt oljet.
Dette skurret selvsagt med alt jeg trodde jeg visste om fett fra tidligere. Derfor holdt jeg igjen. Resultatet kom med en gang. Huden ble tørr og magen stoppet. Så da var det ingen annen rå enn å gi meg selv det jeg helst ville ha, samme hvor absurd det virket.
Og når kroppen fikk det den ville ha stoppet andre cravings. Tidligere, (ikke lenge siden i det hele tatt, kanskje 3 uker) måtte jeg ha en veldig søt smoothie om morgenen. Nå derimot, etter denne fettfesten, bruker jeg ikke agave i det hele tatt.
Jeg er skikkelig fasinert over hvor fort mekanismene i kroppen går. Det fungerer nemlig slik, kroppen klarer gjenre ikke å si "jeg vil ha 2 spiseskjeer kokosfett", istedet sier den "søtt". Søtbehov kan ofte være et uttrykk for at kroppen mangler noe.
Så når kroppen fikk det den trengte, var alt bare saligheta. Altså, det er ingenting å hente på å holde seg unna fett fordi man er redd for å legge på seg, det er nå hvertfall min erfaring og mening. Får kroppen tilstrekkelig med fett vil også behovet for raske karbohydrater gå ned.
En annen ting jeg erfarer er hvordan kroppens signaler bare blir tydeligere ettersom jeg lytter til dem. Jeg begynner å få lyst på de rareste ting, og jeg kjenner det er kroppen som vil ha det og ikke hodet.
Nå om dagen går det i grønne blader og spirer (sammen med avocado, nam!). Det var overhodet ikke aktuelt for noen uker siden. Det var noe jeg lurte i meg ganske halvhjertet fordi det var liksom obligatorisk. Men egentlig hadde jeg ikke lyst på det i store mengder og droppet det jeg ikke ville ha. Pekefinger funker ikke. Jeg tenkte at grønn smoothie sannsynligvis aldri ville bli min greie. Så ble det plutselig det likevel, rett under nesen på meg, uten at jeg hadde prøvd på noe som helst.
Jeg bare spiste det jeg egentlig hadde lyst på.
Linette Vik som var den første jeg var på kurs med, har spist seg tilnærmet frisk fra ME med rawfood. Hun fortalte at den første perioden spise hun raw kaker til frokost, lunsj og middag. Derav suksessen.
Start med det du og din kropp har lyst på og behov for. I begynnelsen kan det være vanskelig å skille mellom kroppens og hodets og følelsenes behov, men jeg tror man møtes litt på halvveien i starten og det er en veldig god begynnelse. Det er ikke så farlig. Kroppen tar poenget fort nok og før du vet ordet av det fyser du som en gal på gjibær og hampfrø, tro meg.
Rawfood handler om overflod, ikke om pekefingre, regler og restriksjoner. Man kan faktisk spise akkurat det man har lyst på!
Dette er så bra skrevet at det er beyond words!
SvarSlett