Et informativt lite korstog mot soya

Iblant når jeg meddeler noen at jeg ikke spiser kjøtt, reagerer forlk med omtrent sjokk og vantro og kan ikke forstå hva jeg da kan spise. Jeg gir gjerne den forenklede versjonen å sier at jeg spiser det meste bare ikke kjøtt. Iblant er det imidlertid noen kloke hoder som antar at da spiser jeg vel soya og tofu istedet. Noen tillater seg også å komme med råd og veiledning om at dette må jeg passe på å spise mye av for å få alt jeg trenger osv. Jeg skjønner godt at de sier det. Slik soya fremstilles av markedskreftene er det en ypperlig kilde til proteiner, og den er helt akseptabel for vegetarianere. Den er også god som base for erstatningsprodukter for allergikere. Disse produktene har virkelig poppet opp som paddehatter de siste årene, og nå får du til og med soyamelk på Statoil. Fryd og gammen. Eller?

Jeg skylder denne bønna en takk. Den var god å ha når jeg skulle unngå melk men likevel ville ha for eksempel sjokoladepudding. Men med tiden plukket jeg opp litt info her og der, i tillegg til at jeg også hadde en vag følelse i kroppen om at jeg ikke var begeistra. og for en gangs skyld hadde überskeptikeren i meg rett, dette var da litt for godt til å være sant?
En plante som, bare du spiser nok, gir deg alle proteiner du trenger, reduserer sjansen for brystkreft. Kan brukes som base og/eller erstatning i omtrent alle matvarer, kan brukes som emulgator i diverse produkter, kan presses til olje, kan brukes som dyrefor, i såpe og fryseelementer... Listen er lang. Plutselig var det soya i omtrent alt om man bare kikket etter. Sant å si så er det soya i en tredjedel av alle forarbeidede matvarer. Det gjelder alt fra posesupper til kjøpebrød.

Soya kom på markedet for fullt etter 2. verdenskrig. Hvorfor det? Jo fordi USA hadde produsert det i mengder da de trengte oljen til et eller annet under krigen. Det første til at de fikk et helvetes lager med soyarester de ikke ante hva de skulle gjøre med. Sånn med en gang hvertfall. Dyrene ville nemlig ikke ha det i en formen. Så et lyst hode kom på den geniale ideen å bearbeide det og selge det som til mennesker med den unnskyldningen at det inneholdt en masse protein.

Det skal ingen ta fra den, men betyr det nødvendigvis at den er egnet for mennesker? Soyaproteinene er utrolig store og komplekse. Det betyr at det krever utrolig mye av kroppen å kunne nyttiggjøre seg av dem. I første rekke medfører det faktisk en immunreaksjon fordi kroppen angriper alle fremmede proteiner. Så hva er da vitsen med å spise soyaprotein for å bli stor og sterk hvis all styrken går med til å ta opp næring? Enhver skjønner jo at det ikke går rundt.

Mange reagerer faktisk på soya på samme måte som melk med allergiske reaksjoner eller mye belegg på tungen. Noe som er et tegn på at kroppen sliter. Tarmen tolker også soyaprotein på samme måte som kjøtt.

I USA blir kvinner fortalt at japanske kvinner spiser masse soyablnner og de har mye lavere andel kvinner med brystkreft. Dette har gjort at lydige amerikanske kvinner følger helsemyndighetenes råd og spiser soyabønner til den store gullmedaljen. I god tro om at helsemyndighetene har god grunn til å si dette og at de har deres beste i sin interesse. Så enkelt er det imidlertid ikke. Japnske kvinner har mye lavere andel brystkreft ja, men de spiser gjærede soyabønner, som miso og natto. Det er stor forskjell. Når soya er gjæret kan kroppen nyttiggjøre seg det på en helt annen måte. Natto kan også regnes for å gjøre kroppen omtrent bullettproof, da det inneholder så mange tarmbakterier. Hitler ville faktisk gi dette til sine soldater for at de skulle unngå matforgiftning.

Mens vi er inne på dette med soya og kreft. Soya har endt opp med å bli en av verdens mest genmanipulerte planter. Om det er dette som gjør at den kan gi ubalanse i hormonene vites ikke. Men forskere spekulerer i om blant annet høyt inntak av soya gjør at amerikanske barn kommer tidlig i puberteten.

Soyabønnen er av noen blitt så manipulert at den ikke lenger reproduserer seg selv. Noe som ellers er helt avgjørende for en plante, eller menneske for den saks skyld. Å tukle med en plante så mye at den ikke lenger vil kunne videreføre sin art tyder på at det er blitt gjort noen virkelig store inngrep. De har jo praktisk talt skapt en suicidial plante. Hva gjør dette med oss som spiser den? Her kan jeg nevne at bak denne "geniale oppfinnelsen" står et selskap ved navn Monsanto. Etter et enkelt søk på Google kommer det fort fram at de ikke akkurat har rent (soya, haha)-mel i posen....

For å ta et lite sidespor om energi og livskraft i mat, så tror jeg dette er noe man ikke skal undervurdere. Det er så enkelt som at står du i butikken og skal velge mellom to salathoder så tar du jo det som ser friskest ut. Rett og slett fordi du regner med at det har mest næring, smaker best, og alt i alt vil gjøre deg bedre enn den litt slappe brune. Slik har mennesker holdt på fra tidenes morgen. I dagens samfunn er det derimot ofte vi ikke ser den "opprinnelige" inngrediensen. Vi aner ikke om produsenten faktisk har valgt de sakte solmodnede tomatene i sin tomatsaus, eller de billige, bløte og halvbrune som de fikk til halv pris fordi de ikke kunne selges ferske.
Dessverre er sannsynligheten stor for at det er sistnevnte. Det er jo ikke verre enn å pynte med litt fargestoff og aroma. Produktet du ender opp med består altså blant annet av råtne tomater, noe du ellers aldri ville spist. Næringsverdien er på bånn og de har heller ingen prana (les livskraft).

Mange av grønnsakene vi spiser har et immunforsvar på lik linje med en prematur baby. De er blitt så sprøytet at de ikke lenger har sitt eget forsvarssystem og vil dermed bukke under om det kom en marihøne. De klarer seg ene og alene på grunn av denne sprøytingen. Nå kan ikke jeg slå i bordet med fakta å si at en av grunnene til at mange har dårlig immunforsvar er fordi de spiser helt evneveik mat. Jeg syns imidlertid det er noe å tenke på. Kan man være helt sikker på at det ikke er en sammenheng?

Sist men aldeles ikke minst. Soya er bad business for moder jord. Brasil er for eksempel blitt lagt for soyabønneprodusentenes føtter. Dette har blant annet resultert i problemer for Xingu indianerne som før hadde skog på alle sider, nå er det soyaplantasjer og deres levevilkår er tatt bort fra dem. Dette er bare en liten konsekvens. Soyaplantene kan bli så sterke som planter at kommer de på avveie vil de utradere den naturlige floraen. Soyaekspert Philip M Fearnside mener at soyadyrking i Brasil er den jordbruksproduksjonen som er mest skadelig for Brasils biologiske mangfold. En av grunnene mener han, er at soyaavlingene hovedsakelig går til eksport. Dette medfører krav om nye veier, helårsveier og vannveier gjennom Amazonas. Slike store infrastrukturprosjekter fører i sin tur til at nye områder åpnes opp for gullgravere, tømmerhoggere, bønder osv. 

Soya har kanskje vært et viktig ledd for mange for å se at det går an å klare seg uten mange animalske produkter, da særlig kjøtt. Planteriket har nok å by på hva proteiner angår. Jeg vil gjerne gjøre t poeng ut av, som mange sikkert har skjønt, at soya er noe en burde holde seg unna. Både av hensyn til egen kropp og miljøet. GMO er svært ny teknologi man vet utrolig lite om bivirkningene av. 
Hvordor tror vi stadig vi kan gjøre ting så mye bedre enn slik moder jord?