Nyyyyyte!!!!!!!

  Mmmm..... Hvordan kunne jeg glemme det lissom? Mkan kan det bli mye preik (i diverse rawfoodguru bøker jeg har pløyd gjennom i det siste )om at man ikke skal være emosjonelt knyttet til maten, at man virkelig må kjenne etter hva man egentlig trenger istedet for å spise etter vane, eller fy skam, følelser.

Vel, jeg kan fortelle dere at det finnes noe som er sikkert hundre ganger verre, og det er å spise etter hue. (For dere fine fruer og herrer les: hode). For er det en som hvertfall ikke har peiling på hva en skal spise så er det hodet.

Man følger kanskje klokka, typ "jeg kan da ikke spise nå eller være sulten for det er jo bare tre timer siden sist...bla bla bla", "jeg koste meg jo igår, derfor kan jeg ikke.....bla bla". Eller klassikeren, "men jeg spiste jo en bolle istad og jeg tok trikken til jobb, ergo kan jeg ikke spise...bla bla bla".

Fy &%#$"^^^!!!§ jeg er så SYKT lei det !)/&%*?§§ spillet der ass!! Plutselig blir ALT et problem, maten blir omtrent ond, og til slutt sitter du igjen med grønt gress, vann, litt agurk og selleri. Du tror du gir deg selv og kroppen din du trenger, men skjønner ikke hvorfor du er så miserabel hele tiden.

Vel, kropp og sjel henger nå engang sammen. Det er en fin linje mellom å spise for å dekke følelsmessige behov man ikke tør kjenne på, spise bort sinne, stress eller kjedsomhet (ensomhet), og det å nære og tillate følelser.

Jeg tror mange av oss spiser for mye eller har et knotete forhold til mat rett og slett fordi vi ikke (tillater oss) å nyte den. Vi glupsker nedpå, tenker at dette burde vi ikke spise, eller vi smaker ikke riktig etter. (kanskje fordi vi spiser det samme hver dag eller er opptatt med noe annet).

Jeg tror mye av løsningen ligger i å oftere spise det man har lyst på. Her i Norge er vi ganske pietistiske i hue. Vi er sykt strenge med oss selv og har ikke akkurat en lang tradisjon på å lage mat som er god. Det kan kanskje virke som harde ord, men etter min mening er norsk matkultur bygget rundt at maten har en funksjon nemlig næring. Den kan smake godt til jul, men smaker den godt ellers i året også koser vi oss for mye. Fy skam oss.

 Er det dette som får fram nytelydene?

Eller er det dette?

Er det da rart at vi har et omtrent konstant behov for å kose oss men aldri egentlig får dekket det fordi det faktisk ikke blir dekket? For når vi da skal kose oss går vi kanskje bananas i godteposen, og det er jo ikke så rart når vi er i konstant kosemanko. Resultatet blir at vi gir oss selv mental deng og ikke mye kos satt vi igjen med.

Ikke at jeg har vært i Italia, men se på italienerne! Det er folk som kan nyte det! De sparer jo ikke på noe med mozarella, basilikum, pesto og fløte til ca hvert måltid, pluss vin! Men er italienerne de mest overvektige i verden?

 Ja jeg har lest eat, pray, love, og ja jeg syns hun har et poeng!

Skal du først spise så gjør det med hjertet og nyt med hele deg, hver bit. Spis den maten som tar deg nærmere hjertet ditt. Ikke den som pleaser den indre dommeren, som er billigst (fordi du ikke tror du kan unne deg selv bedre), eller som du spiser hver dag uten å tenke på det.

Ja, kjenn etter på hva du egentlig trenger, men ikke for å bytte ut grandisen med en tørt salatblad (det klassiske skrekk eksempelet), men kanskje heller en deilig hjemmelaget suppe, noe deilig frisk frukt eller en rå sjokolade? ;) Man skal nære seg selv, hele seg selv.