onsdag 8. desember 2010

Alt er lov!!

Heretter vil Sat Nam Nam ikke lenger dreie seg kun om rawfood.

Sat Nam Nam har vokst av seg selv og er for meg  blitt et begrep om ernæring generelt snarere enn kun om rawfood.
Vi mennesker er glade i systemer. Vi elsker regler, og vi synes det er vanskelig å forholde oss til ting hvor ingenting er feil eller på "nei -lista". Fuck that.

Det som gjør deg glad kan ikke skade. Eller som mummitrollet sier; "alt som er hyggelig er godt for magen". Hvordan kan dette være? Jo, eg tror det henger sammen slik. Vi forholder oss til maten vår og kroppene våre på en rimelig praktisk måte. Vi tror vi vet hva maten inneholder og hva den vil gi kroppen om vi kjenner dens næringsdata ut og inn. Jeg tror det er langt mer komplekst enn som så.

Mat som tilsynelatende ikke gir så mye hva næring anngår har kanskje noe helt annet å tilby som ikke lar seg måle eller forklare fysiologisk?

Ta eksempelet cashewnøtter. Flere kjente rawfood lærere holder seg unna denne nøtten eller bruker kun til fest. Nr en fordi den ofte ikke er helt rå, nummer to fordi den inneholder mye kalorier og ikke har så mye næring å tilby i forhold til andre nøtter.
Men kan noen tenke seg noe bedre enn skikkelig cashewnøtt smør? Rått eller ikke? Det oppleves som kanskje helt "unødvendig" å spise, men kanskje nettopp derfor gjør det oss godt? Vi spiser det kun fordi det er godt, men fordi vi har hørt den ikke har så mye næring får vi dårlig samvittighet eller holder oss på god avstand selv om den er fantastisk. Er det sånn å forstå at ikke alle nøtter i skaperverket er til for å spises?

Ernæring handler også om mottakkeren. Hvis vi får dårlig samvittighet over absolutt alt vi spiser tror jeg rett og slett det er skadelig.

Dette temaet er noe jeg vil forske mer på i fremtiden, men det står klart for meg at det ikke finnes noe system på hva eller hvordan vi skal spise. Eat what you like and bless it, så enkelt. All mat, selv den "verste" pottisen eller McDonalds burgeren har en unik energi som vi til visse tider eller faser i livet trenger.
Cluet er å variere tror jeg, og til enhver tid spise det som gjør deg glad!

SÅ bryt regler, utfordre dine ideer og trossystemer. Kjenn etter hva som er godt for deg og din kropp og sjel, drit i hva alle andre måtte mene ;)

Sat nam nam!

søndag 5. desember 2010

Litt av en reise

Å jobbe aktivt med mat, helse og ernæring er mer enn bare som så. Når man går aktivt inn, kjenner etter, analyserer hva kroppen trenger og føler "resultatene" på kroppen kan det fort ta uvante vendinger.

Kroppen har ingen regler på hva som er riktig eller galt. Den får for eksempel ikke mindre lyst på appelsiner selv om de er fra Istrael og beboeren av kroppen har bestemt seg for å boikotte det. Den bryr seg heller ikke om man har bestemt seg for å kun spise vegetarisk økologisk kost. Bilføreren kan mene det han vil han, men iblant trenger bilen olje, og ikke alle biler går på bensin, noen trenger diesel.

Det er fort at når man holder seg unna visse matvarer, eller har en viss diett, i første rekke av helsemessige årsaker, at man også etterhvert gjør det til en del av den man er. Man identifiserer seg med å være den personen som aldri spiser boller, alltid velger urtete fremfor kaffe eller bare spiser rawfood. Slik vil etterhvert også andre se en. Hvem har vel ikke møtt på en som er vegetarianer på sin hals, hvor overassket hadde man ikke blitt om man så neste dag traff personen med en kebab i hånda?

Slik kan man ende opp med å holde sine egne ideer i live fordi det er slik andre ser oss og det er slik vi liker å bli sett og liker å være. Vi liker å være den som er "flink" og aldri spiser for eksempel sukker eller junk food. Ikke helt usannsynlig føler vi os også bedre enn de som gjør det. Ifølge alt vi har lest er vi jo faktisk det, vi holder oss jo mye sunnere!

Men det fungerer ikke alltid slik. Kroppen, som livet, liker iblant å lure seg på bakfra å klype oss litt ertent å si "så du trodde du visste hvordan det hang sammen"? Noen ganger trenger vi å få ideene våre testet litt.
Gjør vi det vi gjør fordi det er hundre prosent riktig for oss, i vårt liv, for vår kropp? Eller gjør vi det fordi vi har lest det, fordi de andre på jobben gjør det, eller fordi vi har gjort det så lenge at nå kan vi ikke slutte? Noen ganger klamrer man seg så fast i ideer at man tror verden vil falle sammen om man slipper dem. Eller i det minste få kreft, bli heroinst og våpensmugler... ;)

I vinter hadde jeg en periode hvor jeg bare ikke gadd å opprettholde flinkisidentiteten. Når jeg kjente godt etter hadde jeg ikke lyst på spirulina til frokost men brødskive med gulost. Ikke så altfor grovt brød heller. Til middag ville jeg ikke ha salat og quinoa men frossen pizza. Og jeg ville ha helt vanlig smågodt til tvkosen.
I forkant hadde jeg hatt endel problemer med magen. I den pereioden jeg spiste "helt crazy" som jeg tenkte om det, men som snarere var gjennomsnitts norsk diett fungerte magen utmerket. Ikke døde jeg heller, og ikke syntes vennene mine jeg var et dårligere menneske. Kankskje snarere mer menneskelig?
Ironi.

Ikke hold så hardt på ideene. Man kan lære utrolig mye av kroppen om man virkelig lytter. Ikke bare om det rent fysiologiske som skjer, men også om seg selv som person og menneske.
Å klamre seg til en viss livsstil utifra en frykt om at alt vil alt annet vil rakne om dette skulle falle er svært vanlig tror jeg. Det kan bare være litt vanskelig å kjenne igjen.

Så tillat livet å komme å klype deg litt. La deg overasske. Kanskje ting ikke var som du trodde likevel, men enda bedre?

God fornøyelse :)

søndag 21. november 2010

Have your chocolate and eat it too!

Jeg vet ikke helt når eller hvordan det skjedde, men det er blitt vinter... Om sommeren er der lett å sitte å si at "ja denne vinteren skal ikke bli som den forrige da vi satt inne hele tiden bare fordi det var kaldt". Lett å være tøff i trynet når det er tsjorte vær.

Foreløpig ligger det imidlertid an til å bli som i fjor... Det er forsåvidt ikke noe galt i det heller.

Det er også lett å være tøff i trynet når man bor innen rekkevidde for ekvator å si at man bør være raw hele året. Haha, that´s just not happening.
Jeg har gjort det til en regel å ikke ha noen regler... Å være rigid å skulle si nei til noe og ja til noe annet bare fordi man har bestemt det blir helt feil for meg. Man må bare forholde seg til hva som er riktig der og da.

Til nå har jeg sakt men sikkert faset inn litt varm og varmende mat. Flere grønnsaker bør ikke spiser rå, så å spise dem som vintermat er ikke dumt. Blant disse grønnsakene finner vi både brokkoli og blomkål. Spinat gjør seg både rå og dampet. Å dampe grønnsaker er en veldig skånsom måte å tilberede dem. Vitaminene forsvinner ikke i kokevannet og de stekes ikke i hjel eller i dårlig fett. Dessuten er det veldig enkelt og går fort! Dampet brokkoli med hirse og litt ghee er blitt en hit her i det siste.

Man kan også passe på å inkludere flere varmende krydder og grønnsaker. blant disse finner vi ting som ingefær, paprika, chili, cayennepepper, kardemomme og liknende krydder. Mange grønnsaker føler jeg er forholdsvis nøytrale mens noen er mer kalde enn varme, som agurk og isbergsalat. Det ligger jo praktisk talt i navnet... Man trenger absolutt ikke slutte med dem, men kanskje passe på å veie opp med noe ekstra varmt.

Vintertid er jo også selvfølgelig sjokolade tid! Og her gjelder det å ikke holde tilbake. Å lage rå sjokolade er ikke vanskelig og faktisk veldig morsomt. Hvis man rigger seg litt til med gode ingredienser kan man skikkelig leke sjokoladefabrikk. Ja det høres kanskje barnslig ut, men jeg er av den oppfatning av at det bor en Willy Wonka i oss alle. Han må bare få komme ut.
Kakaomasse og kakaosmør smeltes i vannbad, sakte og forsiktig ved lav temperatur, man kan behandle det litt som fersk gjær, er vannet for varmt "dør" sjokoladen. Da går man glipp av veldig mange godsaker.
Å smelte går rimelig radig om man skraper av kakaomassen og smøret med en kniv istedet for å kutte av klumper. Så er det bare å legge til agave eller palmesukker som søtning. (Ingen ting i veien med å bruke hvitt sukker heller, rå sjokolade vil fortsatt være mye bedre enn den brente) Legg til hakkede nøtter, gojibær, krydder som kanel, cayenne, kardemomme. Litt karob er også utrolig godt, vanilje et must spør du meg. Litt salt kan være lurt. Man kan også eksperimentere med eteriske oljer som appelsin eller peppermynte. Nam.

Så litt om kakao! Kakao inneholder mineraler, masse antioksidanter og andre stoffer som blant annet øker følelsen av lykke og velvære. (Phenylethylamin og anandamin).
Vi vi vesten går nesten med konstant magnesium mangel. En av grunnene til det kan være at kaffe trekker det ut av kroppen. Og vi drikker jo som kjent mye kaffe her i landet, meg selv inkludert. Ikke noe problem, så lenge man tar en råsjokolade ved siden av! Hvem sier vel nei til det? You can have your chocolate and eat it too.
Magnesium er viktig for musklene og spesielt hjertet benytter seg mye av dette mineralet. Vi finner 18 ganger så høye verdier av dette i hjertet enn i blodet forøvrig. Magnesium er det mineralet som er i manko når det oppstår hjerteproblemer.
Mgnesium senker også blodtrykket ved at blodet ikke koagulerer så lett/mer enn det skal. Her kan det være nyttig å merke seg at kvinner som har en heftig eller lang menstrausjon kan gjøre lurt i å holde seg unna kakao i disse dagene for å ikke gjøre det verre. Så kan man heller ha skikkelig kakaofest etterpå!

Magnesium hjelper også hjertet til å pumpe mer effektivt, noe som igjen vil gjøre oss mindre anpustne. Det gjør oss også mindre stive og støle. Mangel kan lede til muskelkramper. Det øker hjernekapasiteten, holder skjelettet sterkt, er godt for fordøyelsen og støtter mange avgiftningsprosesser i kroppen. Det var bare magnesium.

Kakao har mer antioksidanter enn rødvin, blåbær, acai, grapefrukt og gojibær til sammen. Antioksidanter beskytter DNAet vårt mot frie radikaler som kommer å lager kluss når en celle kopierer seg. Det virker derfor både foryngende og beskytter mot kreft.

Ellers inneholder kakao sink som er iktig for leveren, bukspyttkjertelen og immunforsvaret, i tillegg til andre viktige enzymatiske reaksjoner i kroppen.
Dette er bare et svært kort sammendrag og ikke i nærheten av alt kakao gjør for kroppen. Les mer i Naked Chocolate av David Wolfe & Shazzie (anbefales!! herlige oppskrifter...) eller Supermat av Trine Berge og Sara Chacko.

Jeg vil likevel få poengetere at kakao faktisk gjør mye godt for psyken og humøret. I disse mørketider er det fort gjort å gå inn i en hule, eller enda verre et hull. Dette kan til en viss grad unngås om kjemien i hjernen og kroppen generelt er på stell.
Kakao må være noe av det letteste man kan få i seg av supermat. Det kan brukes i omtrent alt i så utroig mange former. Alt fra som pulver i smoothies, som sjokolade, i kaker, knaske nibs for den som liker det...
Helt på tampen, kakao og spirulina øker effekten av hverandre, det blir en skikkelig kule av en energinæringsbombe. Kanskje det hjelper for å komme seg ut av døra?

God kakaofest!

torsdag 11. november 2010

Et informativt lite korstog mot soya

Iblant når jeg meddeler noen at jeg ikke spiser kjøtt, reagerer forlk med omtrent sjokk og vantro og kan ikke forstå hva jeg da kan spise. Jeg gir gjerne den forenklede versjonen å sier at jeg spiser det meste bare ikke kjøtt. Iblant er det imidlertid noen kloke hoder som antar at da spiser jeg vel soya og tofu istedet. Noen tillater seg også å komme med råd og veiledning om at dette må jeg passe på å spise mye av for å få alt jeg trenger osv. Jeg skjønner godt at de sier det. Slik soya fremstilles av markedskreftene er det en ypperlig kilde til proteiner, og den er helt akseptabel for vegetarianere. Den er også god som base for erstatningsprodukter for allergikere. Disse produktene har virkelig poppet opp som paddehatter de siste årene, og nå får du til og med soyamelk på Statoil. Fryd og gammen. Eller?

Jeg skylder denne bønna en takk. Den var god å ha når jeg skulle unngå melk men likevel ville ha for eksempel sjokoladepudding. Men med tiden plukket jeg opp litt info her og der, i tillegg til at jeg også hadde en vag følelse i kroppen om at jeg ikke var begeistra. og for en gangs skyld hadde überskeptikeren i meg rett, dette var da litt for godt til å være sant?
En plante som, bare du spiser nok, gir deg alle proteiner du trenger, reduserer sjansen for brystkreft. Kan brukes som base og/eller erstatning i omtrent alle matvarer, kan brukes som emulgator i diverse produkter, kan presses til olje, kan brukes som dyrefor, i såpe og fryseelementer... Listen er lang. Plutselig var det soya i omtrent alt om man bare kikket etter. Sant å si så er det soya i en tredjedel av alle forarbeidede matvarer. Det gjelder alt fra posesupper til kjøpebrød.

Soya kom på markedet for fullt etter 2. verdenskrig. Hvorfor det? Jo fordi USA hadde produsert det i mengder da de trengte oljen til et eller annet under krigen. Det første til at de fikk et helvetes lager med soyarester de ikke ante hva de skulle gjøre med. Sånn med en gang hvertfall. Dyrene ville nemlig ikke ha det i en formen. Så et lyst hode kom på den geniale ideen å bearbeide det og selge det som til mennesker med den unnskyldningen at det inneholdt en masse protein.

Det skal ingen ta fra den, men betyr det nødvendigvis at den er egnet for mennesker? Soyaproteinene er utrolig store og komplekse. Det betyr at det krever utrolig mye av kroppen å kunne nyttiggjøre seg av dem. I første rekke medfører det faktisk en immunreaksjon fordi kroppen angriper alle fremmede proteiner. Så hva er da vitsen med å spise soyaprotein for å bli stor og sterk hvis all styrken går med til å ta opp næring? Enhver skjønner jo at det ikke går rundt.

Mange reagerer faktisk på soya på samme måte som melk med allergiske reaksjoner eller mye belegg på tungen. Noe som er et tegn på at kroppen sliter. Tarmen tolker også soyaprotein på samme måte som kjøtt.

I USA blir kvinner fortalt at japanske kvinner spiser masse soyablnner og de har mye lavere andel kvinner med brystkreft. Dette har gjort at lydige amerikanske kvinner følger helsemyndighetenes råd og spiser soyabønner til den store gullmedaljen. I god tro om at helsemyndighetene har god grunn til å si dette og at de har deres beste i sin interesse. Så enkelt er det imidlertid ikke. Japnske kvinner har mye lavere andel brystkreft ja, men de spiser gjærede soyabønner, som miso og natto. Det er stor forskjell. Når soya er gjæret kan kroppen nyttiggjøre seg det på en helt annen måte. Natto kan også regnes for å gjøre kroppen omtrent bullettproof, da det inneholder så mange tarmbakterier. Hitler ville faktisk gi dette til sine soldater for at de skulle unngå matforgiftning.

Mens vi er inne på dette med soya og kreft. Soya har endt opp med å bli en av verdens mest genmanipulerte planter. Om det er dette som gjør at den kan gi ubalanse i hormonene vites ikke. Men forskere spekulerer i om blant annet høyt inntak av soya gjør at amerikanske barn kommer tidlig i puberteten.

Soyabønnen er av noen blitt så manipulert at den ikke lenger reproduserer seg selv. Noe som ellers er helt avgjørende for en plante, eller menneske for den saks skyld. Å tukle med en plante så mye at den ikke lenger vil kunne videreføre sin art tyder på at det er blitt gjort noen virkelig store inngrep. De har jo praktisk talt skapt en suicidial plante. Hva gjør dette med oss som spiser den? Her kan jeg nevne at bak denne "geniale oppfinnelsen" står et selskap ved navn Monsanto. Etter et enkelt søk på Google kommer det fort fram at de ikke akkurat har rent (soya, haha)-mel i posen....

For å ta et lite sidespor om energi og livskraft i mat, så tror jeg dette er noe man ikke skal undervurdere. Det er så enkelt som at står du i butikken og skal velge mellom to salathoder så tar du jo det som ser friskest ut. Rett og slett fordi du regner med at det har mest næring, smaker best, og alt i alt vil gjøre deg bedre enn den litt slappe brune. Slik har mennesker holdt på fra tidenes morgen. I dagens samfunn er det derimot ofte vi ikke ser den "opprinnelige" inngrediensen. Vi aner ikke om produsenten faktisk har valgt de sakte solmodnede tomatene i sin tomatsaus, eller de billige, bløte og halvbrune som de fikk til halv pris fordi de ikke kunne selges ferske.
Dessverre er sannsynligheten stor for at det er sistnevnte. Det er jo ikke verre enn å pynte med litt fargestoff og aroma. Produktet du ender opp med består altså blant annet av råtne tomater, noe du ellers aldri ville spist. Næringsverdien er på bånn og de har heller ingen prana (les livskraft).

Mange av grønnsakene vi spiser har et immunforsvar på lik linje med en prematur baby. De er blitt så sprøytet at de ikke lenger har sitt eget forsvarssystem og vil dermed bukke under om det kom en marihøne. De klarer seg ene og alene på grunn av denne sprøytingen. Nå kan ikke jeg slå i bordet med fakta å si at en av grunnene til at mange har dårlig immunforsvar er fordi de spiser helt evneveik mat. Jeg syns imidlertid det er noe å tenke på. Kan man være helt sikker på at det ikke er en sammenheng?

Sist men aldeles ikke minst. Soya er bad business for moder jord. Brasil er for eksempel blitt lagt for soyabønneprodusentenes føtter. Dette har blant annet resultert i problemer for Xingu indianerne som før hadde skog på alle sider, nå er det soyaplantasjer og deres levevilkår er tatt bort fra dem. Dette er bare en liten konsekvens. Soyaplantene kan bli så sterke som planter at kommer de på avveie vil de utradere den naturlige floraen. Soyaekspert Philip M Fearnside mener at soyadyrking i Brasil er den jordbruksproduksjonen som er mest skadelig for Brasils biologiske mangfold. En av grunnene mener han, er at soyaavlingene hovedsakelig går til eksport. Dette medfører krav om nye veier, helårsveier og vannveier gjennom Amazonas. Slike store infrastrukturprosjekter fører i sin tur til at nye områder åpnes opp for gullgravere, tømmerhoggere, bønder osv. 

Soya har kanskje vært et viktig ledd for mange for å se at det går an å klare seg uten mange animalske produkter, da særlig kjøtt. Planteriket har nok å by på hva proteiner angår. Jeg vil gjerne gjøre t poeng ut av, som mange sikkert har skjønt, at soya er noe en burde holde seg unna. Både av hensyn til egen kropp og miljøet. GMO er svært ny teknologi man vet utrolig lite om bivirkningene av. 
Hvordor tror vi stadig vi kan gjøre ting så mye bedre enn slik moder jord? 

torsdag 14. oktober 2010

Å spise det (fettet) du vil ha

Dette innlegget kunne overhodet ikke vært skrevet for en måned siden. Det sier litt om hvor radig utviklinga går som man er på rawfoodvogna. Jeg har sporadisk lest andres rawfoodblogger, men ofte gitt opp fordi folk virker så himla skinnhellige med sine spinat-og-spirer-drikker og jeg har ikke kunnet relatere til noen av deres erfaringer. Vel, kanskje jeg er blitt en dust selv, men det har i så fall skjedd rett under nesen på meg.

La oss begynne med fettet. Det er umulig å finne en entydig melding om fett. Hva som er bra og ikke, hvilke typer og i hvilke menger osv osv. Er det noe bransjenerdene virkelig hisser seg opp over så er det fett. Takket være det er det blitt stemplet til hovedmistenkt for fedmeepedemien. Resultatet ser vi gjennom en masse tullete (og dyre) lettprodukter fulle av alskens svada. Dette er etter min mening ikke sunne produkter men markedsføring som tjener penger på folks fettfykt. (nødvendig med noen fete typer for å få fram poenget her, haha)

Saken er at fett er fett. (Obligatorisk ordspill). Her om dagen var det noen som videreformidlet en "filosofi" om at det er det blandede kjemiske fettet som er skurken, ikke det vi finner i naturen. Den slang jeg meg umiddelbart på. Skal ikke legge ut om margarin og transfett denne gangen, men det er nok en gang resultater av markedsføring og økonomiske hensyn. Ikke forskning som er interessert i din helse.

For noen uker siden kicka jeg fullstendig på fett. Jeg har alltid brukt litt i mine smoothier, men kanskje mest fordi jeg elsker konsistensen det gir. Jeg har derimot aldri tatt i skikkelig. Så en dag var det ikke tilstrekkelig med en halv spiseskje kokosfett, heller en stor. Pluss Aman Prana olje, en kvart avocado, en teskje ghee i tillegg til chiafrø. Nam! It was heaven. Kroppen digga det,  min tørre hud ble myk, fordøyelsen fungerte bedre enn noensinne og det føltes generelt som hele maskineriet haddeblitt oljet.
Dette skurret selvsagt med alt jeg trodde jeg visste om fett fra tidligere. Derfor holdt jeg igjen. Resultatet kom med en gang. Huden ble tørr og magen stoppet. Så da var det ingen annen rå enn å gi meg selv det jeg helst ville ha, samme hvor absurd det virket.

Og når kroppen fikk det den ville ha stoppet andre cravings. Tidligere, (ikke lenge siden i det hele tatt, kanskje 3 uker) måtte jeg ha en veldig søt smoothie om morgenen. Nå derimot, etter denne fettfesten, bruker jeg ikke agave i det hele tatt.

Jeg er skikkelig fasinert over hvor fort mekanismene i kroppen går. Det fungerer nemlig slik, kroppen klarer gjenre ikke å si "jeg vil ha 2 spiseskjeer kokosfett", istedet sier den "søtt". Søtbehov kan ofte være et uttrykk for at kroppen mangler noe.
Så når kroppen fikk det den trengte, var alt bare saligheta. Altså, det er ingenting å hente på å holde seg unna fett fordi man er redd for å legge på seg, det er nå hvertfall min erfaring og mening. Får kroppen tilstrekkelig med fett vil også behovet for raske karbohydrater gå ned.

En annen ting jeg erfarer er hvordan kroppens signaler bare blir tydeligere ettersom jeg lytter til dem. Jeg begynner å få lyst på de rareste ting, og jeg kjenner det er kroppen som vil ha det og ikke hodet.

Nå om dagen går det i grønne blader og spirer (sammen med avocado, nam!). Det var overhodet ikke aktuelt for noen uker siden. Det var noe jeg lurte i meg ganske halvhjertet fordi det var liksom obligatorisk. Men egentlig hadde jeg ikke lyst på det i store mengder og droppet det jeg ikke ville ha. Pekefinger funker ikke. Jeg tenkte at grønn smoothie sannsynligvis aldri ville bli min greie. Så ble det plutselig det likevel, rett under nesen på meg, uten at jeg hadde prøvd på noe som helst.
Jeg bare spiste det jeg egentlig hadde lyst på.

Linette Vik som var den første jeg var på kurs med, har spist seg tilnærmet frisk fra ME med rawfood. Hun fortalte at den første perioden spise hun raw kaker til frokost, lunsj og middag. Derav suksessen.

Start med det du og din kropp har lyst på og behov for. I begynnelsen kan det være vanskelig å skille mellom kroppens og hodets og følelsenes behov, men jeg tror man møtes litt på halvveien i starten og det er en veldig god begynnelse. Det er ikke så farlig. Kroppen tar poenget fort nok og før du vet ordet av det fyser du som en gal på gjibær og hampfrø, tro meg.
Rawfood handler om overflod, ikke om pekefingre, regler og restriksjoner. Man kan faktisk spise akkurat det man har lyst på!

mandag 11. oktober 2010

Dehy-date me

Vi har alle våre duppeditter. En iPhone, en bass, en palm... Jeg vet da søren. Når jeg tenker duppeditt tenker jeg på en sak man er litt ekstra forsiktig med. Du lar ikke niesen din på 2 eller den fulleste fyren i lokalet leke med den nei! Kanskje til nød se på den, i visshet om at du kan legge den tilbae i trygghet etterpå. en duppeditt er noe som kanskje avslører nerdesidene våre litt, og ikke et vondt ord om nerde sider.

Jeg har selvsagt også en duppeditt. Den er på størrelse med en hybelkomfyr og durer og puster som om det bodde en ekstra persnon inne på det kjøkkenet. Den heter Excalibur og er en dehydrator. Den avslører så definitivt og uten sidestykke min nerdeside. At det er verre enn først anntatt om man skal si det på den måten.
Jeg digger den. Jeg har ønsket meg en sånn siden jeg først hørte at de fantes. Stadig så jeg de diggeste oppskriftene på en eller annen vill kake som jeg fikk så sykt lyst til å lage. Bare for å konstatere litt lenger ned på siden at man måtte ha en sånn obskur maskin som brukte halve natten på å lage bokhvetemel lissom. I første rekke ble det altfor mye. Dessuten kunne jeg ikke legitimere behovet. Jeg skjønte man kunne lage mye digg, men det kunne man da i en vanlig blender også. Dessuten var den dyr og sist men ikke minst sær.

Ikke et vondt ord om blenderen eller kjøkkenmaskinen. Typen jeg bruker er en foodprosessor med blender av merket bosh som kostet under 1400kr. Den gjør ærlig arbeid mer enn en gang om dagen for å si det sånn. Alle kaker som har kommet fra dette kjøkkenet (og det er ikke så få etterhvert) har blitt laget uten problemer med den.

Så hvorfor denne ekstravagansaen? No need to state the obvious, (men jeg gjør det likevel), jeg er så nerd at jeg er omtrent marinert i det.

Man trenger altså ikke en slik en for å lage superdigg, fancy (om man vil) rawfood. Men for folk som meg tar dette sakene til "a whole other level" som vi sier det her i huset. Første kvelden ble det wraps. Så knekkebrød. Til festen i helgen ble det bokhvetemel til kake, bløtlagte og tørkede nøtter (alt til kake). Og det var det jeg rakk. Det tar jo litt tid denne tørkingen.
Det jeg setter mest pris på har ikke så mye med helse å gjøre. Mest av alt er det variasjon i konsistens som gjør utslaget. Idag til middag spiste jeg en wrap med avocado, ruccola, revet gulerot med dressing.
Det var lykke.

Så nerding er ikke til å kimse av. Det er ofte når man går hakket over gjennomsnittet inn i ting at talentene kan utvikles. Enten det dreier seg om en teknofetisj  som alle rundt deg som ikke har peeeiling syns er gull verdt når du kan svare på spørsmål, en gitar eller en moped. Keep it up, ikke noe å være flau over! :)

søndag 3. oktober 2010

Nattmat

Det er en kjensgjerning at man etter en tur på byen, fuktig eller ikke, gjerne fyser på noe. Det er sin egen sjanger av fysing, for det er ikke på sjokolade,smågodt eller den sykt digge ostekaka på Deli De Luca. Det er på nattmat/fyllemat. Og hva er det? Vel, jeg tror selv mormoren min vet at det heller er kebab enn sushi. Det er visse kriterier som må imøtekommes, det må gjerne være varmt, fettete, gjerne som følge av mye ost, deigete av et eller annet slag og heller salt enn søtt. Jeg har tenkt litt på hva slags behov fyllematen skal dekke. Er man faktisk sulten? Håper man å få napp i køen? Er det ren skjær vane, eller er det kanskje kveldens egentlige høydepunkt? De samme Løkkatrynene er jo svært opptatt av på dagtid av å sjekke både GI indeks og fettinnhold, så dette er kanskje en av de få gangene det er allmet akseptert å spise det man egentlig har lyst på. (her kunne jeg skrevet e hel del om fett og at det ikke er rart man fyser på det men tar det en annen gang;)

Nå virker det kanskje som jeg skal komme med et langt avsnitt hvor jeg langer ut både om å spise på nattestid, at vi er noen sauer som lar oss lokke av pølseduft fra 7eleven som sikkert har en pølsevifte i vinduet. At vi e noen svake vanedyr. Og selvsagt noe om den generelle kvaliteten på denne nattmaten som er mildt sagt til å grine av. Men nei. Jeg skjønner godt at folk vil ha nattmat. Ikke bare tror jeg man trenger noe som alkoholen kan "bounce" mot i magen, man har vært våken mye lenger enn normalt, det har vært en lang dag, man har kanskje danset i flere timer, stått i kø, utholdt både den ene og den andre idiotiske samtalen, eller man prøver å trekke ut den gode samtalen over en uskyldig matbit. Dessuten tror jeg man trenger å lande litt, og da kan jeg se for meg at en feit kebab gjør nytten. Jeg er den første til å innrømme at det også er superkoslig.

Selv er jeg fan av nattmat på kjøkkenet heller enn på en klissete sjappe. Jeg er sterkt tilhenger av atmosfære, og plaststoler og lystoffrør er ikke min ide om det akkurat. For noen år tilbake var det beste jeg kunne få på den tiden av døgnet noen gode brødblingser med Bremykt, cheddarost, tomat og en kopp sterk te med melk . Mine gode venner på Eik hadde da stil og fant seg ikke i å spise hva som helst, nattmat eller ei. Dessuten var det gratis. Den desidert beste løsningen spør du meg. Dessuten kunne man sitte i ro o fred og evaluere kvelden, og det er jo det dette måltidet egentlig er til for eller hva? 
Selv om jeg har vært ganske så raw en liten periode nå og kjenner litt på "bivirkningene" av å være i den flowen, (som til nå har vært udelt positive,) var det altså her rawfood kom til kort for meg. Jeg var aldeles ikke en sånn irriterende, skinnhellig, overjordisk helsefrik som kvitret i vei om at "nå skal det bli deilig å gå hjem å lage seg en kopp nypete og en spirulinasmoothie med stevia". Det holdt rett og slett ikke. Jeg ville som alle andre ha noe fett, deigete og salt. Jeg endte opp med en tunamelt fra Subway. Der og da var det rett og slett superdigg. Det var så sykt lenge siden jeg hadde spist en sånn også, dessuten vekker den endel roadtrip minner fra en svunnen tid. Jeg fikk både stilt sulten, roet ned og vekket gode følelser og minner med andre ord. Vinn vinn igjen. Dagen etterpå derimot var magen like treg og vrang som Vestfoldbanen. Og det var jo synd, jeg hadde jo hatt det så koselig med den Suben også måtte det ende sånn.

Spørsmålet er altså om det i det hele tatt finnes noe rawfood eller noe deromkring som kan dekke dette behovet. Hardcore guruene i tjukkeste California ville sikkert replisert med at det er dum ide å spise på denne tiden, det er et sykologisk og ikke fysiologisk behov bla bla. Screw you. Det er snakk om å møtes litt på halvveien her.
Vi prøvde å komme med noen ideer om hva det kunne inneholde eller hva slags kvaliteter den måtte ha. Eneste ingrediens vi har kommet fram til er avocado. Så kunne man kanskje hatt et dehydrert brød eller knekkebrød eller liknende. En salt og fettete passe mushy smoothie er jo ikke noe problem, men det er ærlig talt ikke så langt fra det jeg spiser hver dag likevel. Man trenger en viss konsistensvariasjon her føler jeg. Typ noe å ha noe på. Jeg er åpen for utfordringen men treger "ideer og innspill" for å si det på fagspråket. Får dessuten en dehydrator snart, så da kommer jeg til å nørde beyond likevel ;) Er fullt klar over at de færreste har en sånn, men mye kan lages i en vanlig ovn på laveste temp med døren åpen. Så kom med det, hvordan ser det ideelle raw nattmåltidet ut?

(eventuelle skrivefeil eller kokko formuleringer skyldes at jeg ser minimalt på sjermen fordi jeg er skada i hue ;) Men klarte ikke å dy meg å måtte poste noe likevel. Håper fol tar tegninga)