2 gode dipper, uten tilsetningsstoffer

Laget en god dressing i helgen, i et forsøk på å lage en slags Waldorffsalat (!). Hvorfor jeg fikk det over meg vites ikke, men jeg skal ikke kimse av inspirasjonens kilde så lenge den kommer. Salaten var enekl men god, spinat (fordi det var billigst...) revet agurk og revet eple, noe som gir mer saft og jucyness. Druer, med stein, da de uten er tulledruer. De er manipulert til å bli stenfrie men kan dermed ikke reprodusere seg, blir litt som et menneske uten navel. De er altså mest sukker og har lite næring. Frø er egentlig veldig bra! Anywys, litt vannede valnøtter var det også. For å få til den søte kremaktige sausen jeg innbiller meg egentlig består av fløte, brukte jeg kokosmelk. Jeg putta i en fiken eller to, litt agave, litt lime og muligens litt kardemomme og vanilje men det var isåfall ikke så mye. Jeg har foressten oppretta en liten notatbok som ligger parat ved blenderen så jeg kan skrive ned oppskrifter i gjerningsøyeblikket. De beste skal jeg prøve å bringe videre i en litt mer konkret form enn til nå :) Jeg må ærlig innrømme at jeg digga den sausen og tror den kan funke fint til mye annet også. dagen etter brukte jeg den til en ganske krydret saus og det ble bra.

"Dagens" var avocado, som jeg igår fant ut at egentlig er veldig god som den er. Kjørte den i blenderen for å lage guacemole, men stoppet etter sitron og olivenolje. Det enkle er ofte det beste. men det var igår. Idag puttet jeg oppi sitron, litt vann, litt agave, den ene fiknen (det er en ny hit) og kokosfett, spisscumin, litt gurkemeie og kanel. Vet ikke om det gjorde det store utslaget, men likevel. Helheten ble en lit søtlig, krydret, kremete, herrrlig grønn sak som ble digg sammen med krydderdippen jeg ikke husker hva jeg hadde i. I tillegg hakket jeg litt eple og delte noen druer som jeg satte oppi. Dette smørte jeg på noen blader med hjertesalat. Jeg tok ikk bilde av akkurat det, men prinsippet er det samme som på bildet over, som var søndagsmiddag.
Jeg må med hånda på hjertet si at jeg drømmer om en verden hvor det er noe slikt som dette man får om man bestiller seg en kebab, og ikke kværna gris på stereoider og antibiotika, full av frykt og adrenalin.
Jeg har lest litt i en bok som handler om tilsetningsstoffer. "Den hemmelige kokken", en beskrivende tittel. En ting er hva alle disse bogusstoffene er laget av. Jeg må si noen har vært svært kreative for å komme fram til at man kan lage overflatebehandlingsmiddel av hønsefjær. Det er heller ikke få av stoffene som er animalsk baserte. Det viktigste poenget synes jeg likevel er at om et produkt inneholder smaksforsterkere og aromastoffer, noe svært mange gjør, sier det for det første at den naturlige ingrediensen er ganske lavt representert, eller av så dårlig kvalitet at det ikke gir opptimal smak. Eller så blir råvarene så dårlig behandlet at de trenger kamuflasje... Det finnes omlag 2800 ulike tilsetningsstoffer og kontrollen av dem har vært svært liten. EU har drevet en gjennomgang siden 2000 som visstnok skal være ferdig i år i følge den boken, men hvem vet. Siste på tilsetningsfronten; søtstoffet aspertam har endel av oss (takk Gud) blitt oppmerksomme på. Det er 200 ganger så søtt som sukker og har flere rimelig dodgy sideeffekter. At ikke folk skjønner at det er for godt til å være sant at man skal kunne drikke brus som før bare den er sukkerfri. Den nye badassen er imidlertid sukralose som er 600 ganger så søt som sukker (!!!!!). Det forekommer blant annet i yogurt og ketsjup. Problemet er at det ikke brytes ned i kroppen, men heller ikke av noen kjemikalier. Resultatet er da at denne klororganiske forbindelser renner ut i elver og sjøer i uendret form og kan rett og slett bli et miljøproblem!
Her kommer virkelig uttrykket det enkle er ofte det beste til sin rett... Everybody wins spør du meg :)