søndag 26. september 2010

hva er det i de greiene her??

Vært laber aktivitet fra meg her i det siste, rett og slett fordi det har vært så mye aktivitet andre steder. Det betyr ikke at jeg har slutta å kokkelere å duppedude eller nerde av den grunn. Tvert imot. Siden sist har jeg for eksempel vært på kurs med Madhu (madhusmat.no) å lært enda mer. Det var et herlig kurs med en fin blanding av både desserter, hovedretter og sideretter. Noen av rettene benyttet dehydrator, men ellers var de svært enkle å tilberede. Det jeg imidlertid likte best var at de fleste ingrediensene var forholdsvis billige og lette å få tak i. Vi fikk blant annet en pate hvor alle ingediensene faktisk er å finne på en Rema butikk. Med mindre man vil ha det helt økologisk da. Det mest avanserte vi brukte var chia frø og kokosnøtt, noe man får på fler og fler innvandrerbutikker. Ikke er de så ille dyre heller og det smaker helt himmelen om man bruker kokosvann sammen med kjøttet. Hun laget blant annet en is som var helt beyond. Iskrem maskin er noe fler og fler skaffer seg, noe som også gjør at det sikkert ikke er så vanskelig å oppdrive en på finn... og appropos hjemmelaget is, jeg leser stadig i denne boken om tilsetningsstoffer der er is blant eksemplene. For eksempel på en boks dyr og fin vaniljeis er det gjerne bilde av en vaniljestang og det ståt kanskje til og med på boksen at den inneholder ekte vanilje. Det må stemme, men det er stort sett i mikroskopiske mengder, kun for å kunne skrive det på boksen. Resten av vaniljesmaken kommer fra stoffet vanilin som er fremstilt av råttent treverk (!). Jeg skal ikke gå for mye i detalj her, men boken gir en rekke eksempler på reklametriks om hvordan produsentene bruker både språk og bilder for å lure oss til å tro at det vi kjøper er renere enn produktet ved siden av eller at det er bra for oss. Bare observer hvilke følelser ordet "hjemmelaget" vekker hos deg, eller utsagnet "ekte vaniljeis". Begge to er like tomme utsagn som produsenten ikke trenger å svare for, men hos forbrukeren vekker det et helt vell av følelser og asossiasjoner. Siste trend ser jo ut til å være å skrive alle reklamer på dialekt. "Eplejuice frå Hardanger" mot "eplejuice fra Hardanger" er faktisk ganske stor forkjell.
Jeg har faktisk blitt så nerd at jeg noen ganger underholder meg selv litt med å kikke på innholdforteknelsen på de mest bogus produktene i butikken. Noe av det sykeste må være Fun brusen. Du vet, den med bare en kalori helt uten sukker. Så sunt som bare det. På næringstabellen bakpå står det kcal 1, mens på både fett, protein osv står det 0. 0 nedover hele rekka. Da må jeg bare spørre, hva inneholder den egentlig da? Hvilke produkt av naturen er det som er så vanvittig tomt men fortsatt et stoff, som i tillegg er spiselig?
Dette kunne jeg skrevet side opp og ned om. Det skal jeg ikke gjøre. Jeg kan heller avrunde med å informere om at en gjennomsnittsperson i den industrialiserte delen av verden får i seg i gjennomsnitt 7,2 kg tilsetningsstoffer i året...! Kroppen vår ble designet og tilpasset for hvem vet hvor mange år siden, etter de råvarene som fantes i naturen da. Å be kroppen deale med alle disse nye stoffene og prøve å få noe fornuftig ut av dem er som å be en vaffelselger å administere Kraft Foods, eller å be Luxenbourg ta ansvaret for Russland... Sykt mye å lære på kort tid, en umulig oppgave. Og hva leder det til? Stress.... Mer om det senere.  :)

3 kommentarer:

  1. Det er ikke annet å gjøre enn å digge det innlegget her.

    SvarSlett
  2. Jeg er ikke sikker paa hvordan det er i Norge, men her i Brasil blir de aller fleste produkter, om det er sukker i dem eller ikke, tilsatt soetningsstoffer, saa det er nesten umulig aa spise "normal" mat uten aa faa i seg soetningsstoffer. Kjoeper du f.eks. en vanlig jordbaeryoghurt inneholder den baade sukker og soetningsstoffer, selv om den heter f.eks. Naturalgurt eller noe lignende. Dette er rett og slett fordi soetningsstoffer er billigere enn sukker. Helt ufattelig, om du spoer meg!

    SvarSlett