mandag 6. september 2010

Ja jeg tar det (nesten) litt personlig


Ok. Så til dette kalaset vi hadde på lørdag (hvor litt av poenget var å bruke mine godtroende venner som prøvekaniner), skulle disse kakene lissom være the grand finale. Når det kommer til kaker kan jeg holde på i det uendelige. Det er som om hjernen min konstant er "on duty" hele tiden. Eksempel, vi; min Anonomus Taster og jeg, lager en eller annen frokostsmoothie av noe slag eller får en servert en et sted. Så er den ofte ganske god, gjerne helt perfekt i seg selv, men likevel begynner kværna å gå. "Hvordan kunne den vært enda bedre? Hva er denne søte kryddersmaken? Lurer på hvordan den hadde vært med  litt.....? Hvordan lage en kake med .... og.... ? Osv. Eller vi ser på film og ser noen spise noe skikkelig digg, kanskje på the OC (som ikke er film at all), hvor de spiser bagels og pannekaker i tide og utide. "Går det an å lage en sunn pannekake som fortsatt er god?" Bla bla bla. det går faktisk så langt at jeg har begynt å få et eget tryne når jeg setter igang. Så min Anonomus Taster kan se det på meg å spørre eller heller konstatere at "nå lurer du på hvordan du skal få konsistensen til å bli sånn uten nøtter" osv.

Men tilbake til kakene. Jeg ville prøve å lage noe annerledes enn jeg hadde laget før, altså uten bær og kakao (!). Det skulle bli mojito og pina colada kaker. Det store spørsmålet om dagen har også vært hvordan lage en digg kake uten 3 kg uvannede nøtter. (Kommer tilbake til det med nøtter senere, når jeg er i modus for det, det er noe jeg "feel stronly about", min Taster skulle kunne samtykke i det). Konseptet med mojiokaka var, bortett fra det rent innlysende, å bruke spiret bokhvete istedet for nøtter. Etter min mening ble det en suksess. Jeg følte meg som en forsker som hadde gjort en skikkelig breakthrough som Menneskeheten ville ha nytte av, haha. Det ble jo deig lissom!! Sikkert noen som har gjort det før, men for meg var det upløyd mark. I tillegg putta jeg oppi en tørlket fiken, noe som gav en mild søtsmak samt trakk litt fuktighet. Alt for å unngå disse nøttene, men det ble godt. Resten var greis skuring, lime, agavesirup, litt kokosfett for å få det litt stivt, masse mynte og litt kokosmel for å få rett konsistens. I omtrent alt jeg lager, især det søte, har jeg alltid litt himalayasalt også. Ellers tok jeg det ganske easy med krydderet, kanskje litt vaniljepulver. Bunnen var bløtlagte mandler, igjen litt kokosmel og en eller to tørkede fikner, salt og agave. Den er under utvikling. Både jeg og forsøksgjengen syntes det funka bra, hvertfall var det det de sa.
Verre var det med pina colada kaka. Igjen, også ganske åpenbare ingredienser, ananas, kokosmelk, litt kokosfett, en fiken (hadde ikke noe annen tillittsvekkende tørket frukt for hånden) agave osv. Denne røra skulle blandes med finmalte kokosflak, et "knep" jeg lærte på kurs med Flavio Passos, (sikker mer om han senere). So far so good. Røra/deigen ble god som bare det den. Men den ananasen var en slu en. Hadde det vært et periodesystem over fukt og grønt skulle jeg søren meg putta den i den båsen med de mest ustabile og usamarbeidsvillige stoffene. De du ikke kødder med, som virker ubrukelige til alt annet enn å skremme deg med fare for radioaktivitet hvis de får reagere med noen andre stoffer. Mens røra stod i kjøleskapet skjedde det en eller annen mystisk kjemisk reaksjon som gjorde at hele greia smakte beskt fett med en ettersmak av såpe. Heretter er ananas bannlyst fra mitt kjøkken. Barnslig, ja kanskje. Jeg syns jeg hører en eller annen fruktens ambassadør som sier noe sånt som at "alle fruktene er like fine med hver sine unike kvaliteter, bla bla bla, ingen kan diskrimineres over en annen osv". Jeg nikker sikkert tilsynelatende helt enig på den kongressen og stemmer for den vedtekten. Men over min dørstokk kommer den lenger ikke. Heldigvis sa testerpanelet klart i fra og satt ikke å tvang i seg noe som helst. Vi brukte sikkert ti minutter på å analysere og lure på hva som hadde skjedd, for så å snakke litt dritt om anansen..
Og hvis noen lurte, jeg var igang omtrent øyeblikket "katastrofen" (for å være litt dramatisk husmor) var et faktum, med å lure på hva jeg skal bruke istedet....
Sat nam!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar